4. april 2012:
Pengene rant inn - kakene forsvant ut!

Kjell Sterkerud prøver vinnerlykken på Varteig Historielags stand på Mega. Til høyre standvakt Marit Aasgaard.	Egil Sulusnes og Arne Haugeneset var blant mange ivrige loddkjøpere som gjorde en stopp ved bordet til Marit Aasgaard.

Varteig Historielags bøttelotteri på Mega på Hafslundsøy onsdag før Skjærtorsdag ble en suksess. Kjøpsvillighetene var stor blant folk. Pengene rant jevnt og trutt inn til lagskassa, og kaker i fleng forsvant ut til heldige vinnere. Da lynlotteriet ble avsluttet utpå kvelden, var rundt 50 nydelige marsipankaker delt ut.
Historielaget hadde også for salg både årets Varteig-kalender, det siste Inga-heftet og de tre DVD-filmene som er gitt ut så langt.
Kari S. Lunde er leder i Varteig Historielag og hun er imponert over støtten som historielaget får i lokalsamfunnet. - Vi er svært takknemlig for de økonomiske bidrag som folk gir gjennom å kjøpe lodd. 16. mai er vi på plass igjen på Mega, sier hun.

10.-11. februar 2012:
Bøttelotteri med bare blide fjes

Kari S. Lunde på plass med kakelotteri og effektsalg på Mega. Publikumsresponsen var veldig god.

For første gang prøvde Varteig Historielag seg i februar med kakelotteri på Mega på Hafslundsøy. Her ble historielagets folk møtt med bare blide fjes, ivrige loddkjøpere og med mange godord på kjøpet.

For noen år tilbake var historielaget i Varteig et fast innslag under Sarpsborgmarken. Denne tradisjonen ble tatt opp igjen i høst, med godt resultat. Med kakelotteri, salg av vaffel, kaffe og effekter var det bra oppmerksomhet omkring teltet vårt i gågata - og det ble også et bra økonomisk resultat av de tre dagene i august.
Styret ønsket imidlertid å høste erfaringer også fra et noe enklere opplegg, og historielaget var heldig og fikk plass på Mega til bøttelotteri de siste to dagene før selveste morsdagshelgen - nemlig fredag 10. og lørdag 11. februar. Også her var Ingahefter, kalendere og DVD'er lagt fram for salg, i tillegg til loddene, men både forberedelsene og gjennomføringen ble vesentlig enklere uten vaffeljern og kaffetraktere. Og ikke minst uten rigging av telt og sjauing av utstyr.

Jim Johansen forsøkte lykken i kakelotteriet, og sikret seg også Varteig Historielags kalender for 2012 med gamle fotografier.

Bare godord
Tilfeldighetene ville det slik at kakelotteriet i februar var samtidig med at Varteig Historielag hadde sitt 30-årsjubileum, og også samtidig med at Sarpsborg Arbeiderblad viet en sides omtale til laget.
Dette fokuset gjorde nok muligens at flere enn ellers var oppmerksom på virksomheten som historielaget driver. I alle fall var det mange godord og positive bemerkninger til den bredde i aktiviteten som Varteig Historielag satser på. Ved siden av å kjøpe både lodd og effekter, var det også mange som tok med seg innbetalingsblankett for å melde seg inn i historielaget. Velkomne skal de være!

Veldig god fornøyd
Kari S. Lunde organiserte standen, og sto selv tre øker ved loddbøtta. Hun uttrykker stor glede over mottakelsen som historielagets folk fikk av folk på vei inn på kjøpesenteret. - Det var veldig trivelig å stå der, og det har jeg også de andre historielagsmedlemmenes utsagn på, sier hun.
Det var nok strategisk gunstig å velge morsdagshelgen. - Vi fulgte åpningstidene på Mega både fredagen og lørdagen, og forhåpentlig var det en del menn som fikk med seg ei kake hjem til mor, sier Kari med glimt i øyet.
Det ble i alle fall stor avsetning på lodder - og dermed også på kaker. - Vi leverte ut 59 kaker og sju gavekort på kaker, forteller Kari S. Lunde, og takker alle loddkjøpere for at de støttet historielaget.

18.-20. august 2011:
Historielaget viste seg fram på Sarpsborgmarken

Et ønske om å tjene penger - men også et håp om å synliggjøre historielagets viktige arbeid - var bakgrunnen for at Varteig Historielag i år bestemte seg for å ha salgs- og informasjonsstand på Sarpsborgmarken.
I dagene 18.-20. august kunne følgelig folk både prate lokalhistorie og få seg en vaffel og en kopp kaffe ved mønstringen i gågata. Trafikken ved standen var både jevn og god, og salget gikk bra. Dessuten er det å håpe at noen også ble motivert til å melde seg inn i ett av de lokale historielagene. Om så skjer, er hensikten oppnådd.

Historielagets mønstring under Sarpsborgmarken ga både penger i kassa og god reklame for historielagets virksomhet. I teltet ser vi Hans Erik Pedersen og Johanne Pahr.	Kjell Lunde og Arne Hansen i prat utenfor historielagets telt. Standen ble betjent alle tre dagene som Sarpsborgmarken pågikk. Det ble en dag i regn og to i godvær.
Fra Varteig Historielags stand under Sarpsborg-marken høsten 2011. Formålet var både å selge og å markedsføre historielagene.	Vaffelpressa gikk jevnt i historielagets bod. Her er det Karin Kullerud Ek som betjener 7-årige Nora Delebekk Johansen og mamma Marianne Delebekk.
Finn Tomta solgte både Inga-hefter, kalendere og DVD'er. Her i prat med Inger Bøe og Terje Turkerud.	Iris Kingsrød ved vaffeljernet. Folk handlet villig vekk både vaffel og kaffe, og slo gjerne av en prat.
Varteig Historielags betjening fikk en hyggelig prat da Odd Michalsen slo seg ned i gjestestolen. I bakgrunnen Iris Kingsrød og Karin Kullerud Ek.	Karin Kullerud Ek i gang med vaffelpressa. Spesielt på torsdagen gikk kaffe og vaffel unna, og også loddsalget var bra.

Juni 2011:
Bryggerhuset returnert etter 25 år

I 25 år har Varteig Historielag hatt tømmeret til et bryggerhus lagret på Bergby - Vestigærn. Nå er tømmeret tilbake på Berget, der bygningen i sin tid sto.

Dugnadsgjengen i sving med å flytte laftetømmeret fra Vestigærn til Berget. Fra venstre: Kai Rød, Finn Tomta, Gunnar Bråthen, Helge Bergby og Terje Bergby.

Det var Nils Bergby på Berget som midt på 1980-tallet skjenket tømmeret fra bryggerhuset til historielaget. Målet var å gjenreise bygningen, men i mellomtiden ble det lagret på Vestigærn.
Etter så lang tid var det nå behov for en avklaring på bygningens framtidige skjebne. Etter en befaring mandag 11. april, der både styret, Meierikomiteen og andre interesserte deltok, og etter at det ble innhentet faglig vurdering, ble saken behandlet i styret 3. mai.

Tømmeret har vært lagret i 25 år under låven på Bergby. Her ser vi Kai Rød, Gunnar Bråthen, Terje Bergby, Helge Bergby og Finn Tomta.

Det kom klart fram under befaringen at en gjenreising av bryggerhuset ville kreve en dugnadsinnsats langt ut over det som er realistisk å tro at historielaget kan stille. Dessuten måtte arbeidet vært ledet med en kompetanse som ikke finnes i laget.
Styret var også opptatt av at en eventuell gjenreising av bryggerhuset krever en helhetlig plan for et mulig framtidig bygdetun. En slik planlegging og prosjektering er både tid- og kostnadskrevende, og styret ser heller ikke at det pr. i dag er ressurser til å fokusere på en bygningsmasse ut over det man allerede har på Meieriet.
Etter en samlet vurdering så derfor styret seg nødt til å la gaven gå tilbake til eierne på Berget. Onsdag 29. juni var derfor seks av lagets medlemmer i sving for å få fraktet tømmeret fra Bergby til Berget. I løpet av en dugnadsøkt på tre timer ble to store traktorlass med laftetømmer fraktet til Berget, og stablet og lagret i låven der.

700 bøker ble flyttet
Det kreves mange former for dugnadsinnsats for å drifte selv et lokalt historielag. Tirsdag 28. juni var sju av lagets medlemmer i dugnad ved Bygdehallen.
Breidablikks Venner har skjenket Varteigs første bibliotek til historielaget. Omkring 700 bøker har dermed skiftet eier. Boksamlingen lå lagret i underetasjen på administrasjonsbygningen, og ble i løpet av noen ettermiddagstimer fraktet over til det tidligere hvelvet i Bygdehallen. Der er de nå satt i hyller i nummerert rekkefølge.
Det var ynglingeforeningen som etablerte biblioteket, som hadde sine første utlån i 1880.
Gaven fra Breidablikks Venner omfattet også Olav Spydevolds originalmanuskript til bygdeboka som kom i 1956, samt en serie avisartikler, dokumenter og notater fra Spydevold. Også dette materialet ble flyttet denne dugnadsdagen, og er nå lagret i det brannsikre rommet på Meieriet.

Høstturen
Tar vi med at fire av historielagets medlemmer hadde en dugnadsøkt tidlig i juni i forbindelse med høstturen 3. september, er vårsemesterets dugnadsøkter nevnt.
Høstturen går i Bøkroken, og det var behov for å rydde noe krattskog på strekningen mellom Tomta og Bøhaugen. Kloppa over bekken ble også forsterket.

Januar 2011:
La historielaget få grasrotpengene!

Varteig Historielag er innvilget deltakelse i grasrotandelordningen. Det betyr at historielaget kan få fem prosent av den innsatsen du legger igjen i ulike spill knyttet til Norsk Tipping.

Sørg for at Varteig Historielag får grasrotandelen av det du tipper for i Norsk Tipping!

Kjell Lunde, styreleder i Varteig Historielag, er spent på hva Grasrotandelen kan gi av økonomisk bidrag til laget. – Vi forventer ikke de store summene, men alle monner drar, sier Lunde.
Han er opptatt av å sikre økonomien i historielaget, og håper at midler fra Grasrotandelen kan bidra i så måte.

Først ut
Varteig er for øvrig første historielaget i Sarpsborg-distriktet som blir godkjent som deltaker i grasrotandelordningen. Bekreftelsen kom i brev av 10. november 2010 fra Frivillighetsregisteret ved Brønnøysundregistrene.
Det er på landsplan store summer det dreier seg om. I 2009 genererte ordningen 211 millioner kroner. I 2010 endte man på nesten 260 millioner kroner.
Den organisasjonen som uten sammenlikning har høstet mest ut av Grasrotandelen er Vålerenga Fotball, som i 2010 fikk omkring to millioner kroner inn på driftskontoen fra Norsk Tipping.

Slik gjør du det
Det er såre enkelt å registrere seg, og dermed sørge for at din andel av tippeinnsatsen kommer Varteig Historielag til gode.
Ta med deg ditt spillekort fra Norsk Tipping innom en kommisjonær, og si at du vil gi din andel av Grasrotprosjektet til Varteig Historielag. Den eneste informasjonen du trenger, er lagets organisasjonsnummer – hvilket er 991901809.
Da vil fem prosent av din tippeinnsats automatisk bli overført til historielaget – vel og merke uten at det innvirker verken på ditt innsatsbeløp eller den premien du måtte være heldig og vinne.
Registreringen kan for øvrig også skje på www.norsk-tipping.no. Da går du på ”Min side”, trykker ”Grasrotandelen” og fyller inn organisasjonsnummeret 991901809. Alternativt at du søker opp Varteig Historielag.
Vanskeligere er det ikke å gi et bidrag til det lokalhistoriske arbeidet i Varteig!

Hjelp historielaget å spre denne informasjonen ved å fortelle dine venner om prosjektet.

Desember 2010:
Historielaget foreslått til SA-heder

Før jul inviterte Sarpsborg Arbeiderblad sine lesere til å fremme forslag på kandidater til en helt spesiell julegave til 10.000 kroner. Blant de foreslåtte var også Varteig Historielag.

Grethe-Lise Lunde Ingerø mente at Varteig Historielag fortjente SA-lesernes julegave 2010.

En sjekk på 10.000 kroner var hva lokalavisa benevnte som SA-lesernes julegave. Pengene skulle gå til frivillige organisasjoner, lag og foreninger i distriktet som har gjort noe spesielt og/eller trenger ekstra midler.

26 kandidater
Det kom inn forslag på i alt 26 gode formål som leserne mente fortjente pengegaven til jul. Blant disse 26 var også Varteig Historielag.
Riktignok ble det organisasjonen ”Alle barn – fadderordning i nærmiljøet” som ble plukket ut til å motta SA-lesernes julegave, men historielagsleder Kjell Lunde setter pris på nomineringen. – Vi ser på nominasjonen som et utslag av at historielagets virksomhet blir lagt merke til. Det er vi takknemlige for, samtidig som vi håper at det å bli foreslått til slike priser i seg selv er med på å fokusere på historielagenes ideelle målsettinger, sier han.

Begrunnelsen
Det var Grethe-Lise Lunde Ingerø – selv utflyttet varting og aktiv lokalpolitiker i Sarpsborg – som sto bak forslaget om at SA-lesernes julegave burde gå til Varteig Historielag.
I sin begrunnelse skrev hun:
”Historielaget spiller en viktig rolle i Varteig i form av sitt verdivedlikehold og sin verdiskapning. Det handler om identitet, tilhørighet, samhold og stolthet. Kunnskap og respekt for historien er viktig i så måte.
Det siste står i fokus i historielaget, som har høy kvalitet på de foredragsholderne som leies inn. Jeg kan nevne navn som Tore Stubberud, Sven G. Eliassen og Karsten Alnæs. Varteig historielag tar vare på historien og gamle tradisjoner og bidrar til at folk er stolte over å være fra Varteig.”

Imponerende
Videre skrev hun i forslaget:
”Aktiviteten til historielaget er imponerende. Ved siden av turer og møter, utgir også Varteig Historielag årstidsskriftet ”Inga” og en egen kalender med historiske bilder. Varteig Historielag har hovedansvaret for den populære bygdedagen, som arrangeres hver sommer og som har tradisjoner helt tilbake til 1917. Det vakte oppsikt langt ut over lokalsamfunnet da Varteig arrangerte sin første bygdedag, som den første bygda i Norge. Dagbladet slo fast at ”det lille Varteig sogn går i spissen”. Bygdedagen i Varteig er nå et allsidig kulturarrangement som er verdt et besøk. I år arrangeres den 21. juni.
Historielaget eier og holder i hevd eiendommen Varteig Meieri. Nylig har de sett seg nødt til låne midler for å kjøpe tomten som var en festetomt, eid av kirken/Opplysningsvesenets fond. Dette vakre tunet med sin bygningsmasse er base for mye av historielagets virksomhet – både i form av bevaringsarbeid, utstillinger og møter. Det har vært både landhandleri, post, telefonsentral, meieri, bensinutsalg og fryseri på stedet. I så måte en sjelden variert historie som Varteig Historielag ønsker å ta vare på. Dugnadsånden i laget er eksemplarisk. Laget har egen hjemmeside. Les mer om Varteig Historielag på www.varteig-historielag.no!”

Kulturpris
I 2009 ble for øvrig Varteig Historielag foreslått til to kulturpriser – Olavsprisen og Sarpsborg kommunes kulturpris.

November 2010:
Kommunebilen har kommet hjem

Volvoen fra 1954 klar for henting på den gamle veistasjonen på Ørje. Her ser vi fra venstre Rolf Skarpnord, veivesenpensjonist Ole Ås, Arne Hansen og Rune Kultorp.

Varteigs kommunebil fra 1954 har kommet hjem igjen – 46 år etter at den ble solgt til Statens Vegvesen. Nå er målet å restaurere den gamle lastebilen.

Normalt skulle nok lastebilen for lenge siden vært spiker, men takket være pensjonister i veivesenet er den blitt reddet. Til Varteig kom den i sommer, etter at nå avdøde Arne Bergerud oppdaget bilen.
Bergerud var selv mekaniker på maskinavdelingen i Statens Vegvesen i mange år.
På et pensjonisttreff på den gamle veistasjonen på Ørje dro Bergerud kjensel på den gamle kommunebilen. Gjennom det reneste detektivarbeidet fikk han bilens historie ned på papiret. Han nøstet i mange tråder, og samlet det som er tilgjengelig av underlagsmateriell for bilen som Varteig kommunestyre vedtok å kjøpe inn i 1954. Det dreier seg om en Volvo lastebil TL 388.
Bergeruds historie ble trykket i Varteig Historielags årstidsskrift for 2009.

Firehjulstrekker
Det var en moderne lastebil som Varteig fikk i 1954. Bilen har firehjulstrekk, treveis tipp, hydraulisk fastmontert løftekran, og fester for både snøplog og henger.
Dette skal være den eneste firehjulstrekkeren i sitt slag som gikk ut fra Sarpsborg Automobilverksted.
Volvoen rullet på de kommunale Varteig-veiene i ti år. Bilen ble de første årene kjørt av Johan Sælid, før Olav Westgaard overtok jobben. I perioder satt også Asbjørn Engebråten bak rattet.
I 1964 ble for øvrig Volvoen omregistrert, og ny eier ble Statens Vegvesen med base i Rakkestad. Senere gikk den i privat kjøring i mange år i Høland.
Bilen har faktisk enda et lite Varteig-kapittel i sin historie. Det ble nemlig gjort en del arbeider med lastelemmen på Volvoen på verkstedet på Fossenga før den ble satt inn i kommunal drift.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Arne Hansen bak rattet på Volvoen. Ellers ser vi Rolf Skarpnord og veivesenpensjonistene Ole Ås og Gunnar Trømborg.	1954-modellen trygt om bord på bilen som Rolf Skarpnord stilte til disposisjon for å få kommunebilen hjem til Varteig igjen.	Arne Hansen sjekker tipp og hydraulikk før bilen ble satt i vinteropplag på Hasle. Til våren håper man å begynne å jobbe med bilen.

Tilbake i Varteig

NSU’en som Varteig Historielag har fått, og som er under restaurering.

I sommer kom så kommunebilen tilbake til Varteig, takket være lokale ildsjeler. Rolf Skarpnord stilte bil til transporten, og med seg til Ørje for å hente Volvoen hadde han Arne Hansen og Rune Kultorp.
Bilen starter og går, men det kreves mye arbeid før den kan sies å være kjørbar. Helst vil man bytte hele hytta. Det er også behov for å lage ny lastelem.
Nå står den i vinteropplag hos Rolf Skarpnord på Hasle, men håpet er at man til våren kan starte restaureringsarbeidene på bilen.

Utvidet motorgruppe
Varteig Historielag har de siste årene hatt en motorgruppe bestående av Kjell Sterkerud og Ragnar Berby. De har tatt et ansvar for å restaurere en NSU Prinz 1961-modell som i sin tid ble eid av Anne Thoreby, og som er skjenket historielaget.
I et fellesmøte med styret i historielaget 18. oktober ble denne motorgruppa utvidet slik at også Terje Bergby, Arne Hansen og Rune Kultorp tiltrer.
Motorgruppa vil derfor få ansvaret både for NSU'en og Volvo'en. I tillegg håper man interesserte slutter seg til i det omfattende dugnadsarbeidet som ligger foran dem.

SISTE - mars 2012:
I erkjennelse av at ansvaret for å restaurere Volvo lastebilen både økonomisk og praktisk ble for omfattende for historielaget, ble det i mars 2012 undertegnet en avtale mellom Varteig Historielag og Rolf Skarpnord om at bilen vederlagsfritt overtas av Skarpnord. Det er begge parters intensjon at bilen skal forbli i Varteig, at den i løpet av en periode på et par år skal føres tilbake til original stand - og at den da skal framvises på bygdedagen. En avtale om dette er undertegnet av Rolf Skarpnord og historielagets leder Kari S. Lunde.

En militærbil var den første
Varteig kommune hadde også lastebil før man i 1954 gikk til anskaffelse av Volvoen. De som har levd en stund husker sikkert den butte militære lastebilen som kommunen hadde fått tak i etter krigen. Denne bilen ble i hovedsak kjørt avJohan Sælid, og ble benyttet både til snøbrøyting og veivedlikehold.
Steinar Sælid mener bilen var amerikansk, og at den kom til Norge som et ledd i Marshallhjelpen.
Før den avdankede militærbilens tid var det privatpersoner med egne lastebiler som ble hyret inn av kommunen.

Terje Bergby høyt til værs med motorsaga i lift for å kviste to av furuene på Meieriet.

Oktober 2010:
Dugnadslørdag i Varteig Historielag

Styret i Varteig Historielag hadde lørdag 30. oktober innkalt til dugnad i laget. Det var behov for innsats både i Prestegårdsalleen og for å rydde og beskjære ved prestegårdskjelleren og Meieriet.

Sju personer deltok i dugnaden, hvilket styret sier seg godt fornøyd med. Det er to år siden det ble foretatt betydelig innplanting og rydding i Prestegårdsalleen. Nå var det behov for supplerende beplantning, og tre nye trær ble plantet. Dessuten ble kratt og skudd/tilvekster ved trærne i alleen fjernet.

Hogst og kvisting
Ved potetkjelleren mot Meieri-tunet ble et tre tatt ned og fjernet. Treet sto så kloss i bygningen at det var nødvendig å fjerne det.
Ved østenden av meieribygningen står det tre ranke, flotte furuer. Problemet er imidlertid at de står ganske nær bygningen, og det ble drøftet hvorvidt i alle fall den ene furua burde tas ned. Foreløpig har man imidlertid blitt enige om at trærne skal stå, men to av dem ble kvistet slik at det ikke lenger er grener som henger inn over taket på bygningen.
Til sammen ble det utført 26 timer dugnad i løpet av denne lørdagen. En av dugnadsarbeiderne måtte gå etter to timer, mens de øvrige seks holdt på i fire timer hver.
Styret takker for innsatsen!

Et tre ved Prestegårdskjelleren måtte fjernes. Her er f.v. Terje Bergby, Gunnar Bråthen, Arne Hansen og Erling Skivdal i sving.	Kjell Andersen og Arne Hansen i sving med å rydde ved furuene i østenden av meieribygningen.

September 2010:
Bygdehallen har fått tilbake navnet sitt!

Glem ”det tidligere kommunelokalet”, eller ”det gamle kommunelokalet”. Nå er navnet Bygdehallen, slik bygget het da det sto ferdig i 1923.

Det gamle kommunelokalet i Varteig har fått igjen det navnet som bygningen fikk da den sto ferdig i 1923 – nemlig Bygdehallen.

Kjell Lunde tror navnet Bygdehallen fort vil bli innarbeidet i folks bevissthet igjen.

Det var styret i Varteig Historielag som fremmet forslag om å gi bygningen tilbake det opprinnelige navnet sitt, for øvrig etter initiativ fra ett av lagets medlemmer. En enstemmig komité for kultur i Sarpsborg har vedtatt forslaget.
– Vi er svært glad for at politikerne støtter oss i denne saken, og nå oppfordrer vi alle brukere av bygget til å benytte ”Bygdehallen” når sted skal angis, sier Kjell Lunde, leder i Varteig Historielag.

En historisk bastard
Etter kommunesammenslåingen i 1992 forsvant funksjonen ”kommunelokale” – mens navnet er beholdt, gjerne med et ”det gamle” eller ”det tidligere” foran.
De siste atten årene har imidlertid variasjonene vært mange og forvirringen tilstede når bygget har blitt omtalt.
I henvendelsen til Sarpsborg kommune ga styret i historielaget uttrykk for at navnet ”kommunelokale” er en lokalhistorisk bastard, og at det både er misvisende og faktisk feil. Styret i Varteig Historielag mente derfor tiden var inne for å rette opp i denne feilen, og fant det svært naturlig da å gå tilbake til det opprinnelige navnet ”Bygdehallen”.

Et kulturbygg
Da Varteig Bygdelag tok initiativet til å reise et stort kulturbygg midt i bygda, var ”Bygdehallen” det naturlige navnet. Bygget sto ferdig til bruk i 1923, etter tegninger av Gunerius Furuholmen.

Gunerius Furuholmen tegnet Bygdehallen.

Med årene ble Bygdehallen overtatt av Varteig kommune, og gradvis fylt med kommunale og statlige kontorer. Derfor var det naturlig at bygningen etter hvert fikk navnet ”kommunelokale”, men så sent som eksempelvis i Varteigs bygdebok fra 1956 er ”Bygdehallen” brukt som navn på bygget.
Varteig Historielags styre mente det var på tide å børste støvet av det ærverdige navnet igjen.
– Da vil man løse et stort navneproblem, samtidig som vi holder i akt navnet som levde godt i bygda i mange tiår, uttalte styret i brevet til kommunen.
Styret poengterte dessuten at dette navnet er virksomhetsnøytralt, og vil kunne brukes i all framtid – uavhengig av hva bygget blir nyttet til.

Lokal identitet
Forslaget fra Varteig Historielag er blitt møtt med innvending om at ordet ”hall” i navnet kan oppfattes slik at det her dreier seg om en idretts-/flerbrukshall.
Til det svarte styret:
– I all beskjedenhet minner vi om at også andre bygg her til lands har et ”-hall”-navn uten at det bedrives idrett der. Dessuten er vi overbevist om at det i den lokale identitet ikke vil være noen risiko for navneforvirring.
Dette synet, og begrunnelsen for å ta tilbake navnet fra 1923, ble tydeligvis delt av kulturpolitikerne. I siste møtet, 28. september, vedtok komiteen for kultur at ”Bygdehallen” skal være den formelle betegnelsen på bygget.
Leder i Varteig Historielag, Kjell Lunde, synes det er svært hyggelig at kulturpolitikerne fulgte forslaget. – Det viser at de er opptatt av lokalhistorien, og ekstra hyggelig er det at det var en enstemmig komité som står bak vedtaket, sier Lunde.
Han håper navnet nå vil bli tatt i bruk på bred basis. – Da tror jeg ikke det vil gå lang tid før Bygdehallen er godt innarbeidet i folks bevissthet igjen, sier han.