Description

Bilde tittel og tekst:

Mannskapet på Gryte dampsag

Motiv: Her har arbeidsstokken på Gryte dampsag tatt en velfortjent pause i sagskurden. Bildet er tatt i 1920, og viser at det krevdes et godt mannskap når saga gikk for fullt.
Foran fra venstre sitter Martinius Hansen Rud, Edvard Grythe, Ole Hansen (fra Hafslundsøy) og Kristian Toresen Lillehovden (fra Tune). Bak fra venstre ser vi Anders Eriksen Kokkim, Anders Matisen Kokkim, Martin Johansen Kapteinbråten (fra Rakkestad), Ole A. Grythe og Anton Grythe.
Ole Grythe eide Grytesaga. Den ble senere overtatt av hans nevøer.
Grytesaga var i drift til midt på 1900-tallet. I dag (2015) er det få spor etter selve saga med undergjel, men bygningen som ga rom for dampmaskinen er intakt. Saga lå i forlengelsen av dette maskinhuset, med en kjerrat som trakk tømmeret opp fra Gryteevja.
Tømmerskjæring har en flere hundre år lang tradisjon på stedet. Olav Spydevold skriver i sin bok "Varteig - en liten bygds historie", som utkom i 1956:
Ved Gryte lå det også en liten sag i 1600-årene. I 1683 heter det at Peder Enersen, borger i Fredrikstad, men senere bosatt på Gryte, i 1673 hadde fått odelsmennenes tillatelse til å sette opp denne sagen "istedenfor en som for rum tid dertil forhen stoed, og der paa en 20 Aars tid verred øde".
I 1683 hadde også den nye sagen vært øde et par år, men kapasiteten oppgis til 900 deler når den er i drift. Om den overhodet kom i gang igjen, er tvilsomt, for i 1723 nevnes bare kvernbruk under Gryte, kanskje stående på plassen for den gamle sagen. På begynnelsen av 1800-tallet kom det imidlertid atter sag i gang her, nå i den kjente Fredrikstad-kjøpmann Daniel Leegaards eie. Senere er det på stedet oppført en mindre dampsag.
Maskinhuset som fortsatt står (i 2015) hørte til den dampsaga som Spydevold nevner.
Forfatter og journalist Harald Hultengreen skriver i Sarpsborg som forsvant - 1 (1993) at den gamle Sagstua (Sagastua) like opp for Grytesaga ble brukt som spiserom for sagbruksarbeiderne på 1920- og 1930-tallet. Sagastua ble for øvrig også brukt som møtelokale for pinsevennene. Den gamle stua, trolig bygd omkring 1830, ble revet i 1991 og erstattet av en ny bolig.
Ved kulturminneregistreringen som Varteig Historielag gjennomførte i området i 2009 kunne man påvise veien opp fra Gryteevja til saga. Det forklares blant annet ved at det i sin tid ble kjørt mye tømmer gjennom Kulleruddalen og fram til evja.
I historielagets årstidsskrift Inga for 2009 heter det: "Lassene (gjennom Kulleruddalen) kom fra Brenne, Bøe, Kartnes, Høkelia, Revelsby, Kokkim, Kullerud og Kongsrud. Tømmeret ble kjørt til Gryteevja, hvor det ble barket tidlig på våren. Noe ble også skåret på Grytesaga."
Vinteren 1935-1936 tok tømmerkjøringen gjennom hele Kulleruddalen slutt, men fra Kullerudbrua ble tømmerveien brukt så sent som i 1952. Det har etter sigende blitt fløtet tømmer i Kullerudbekken. I Inga for 2009 heter det at Georg T. Bøe (født 1877-død i 1972) skal ha vært med på denne fløtingen.
Sted: Grytesaga.
År: 1920.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00875.

Link til bildet:

http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/15757-mannskapet-pa-gryte-dampsag

Filnavn:

VHF.2015-00875_GrytheDampsag1REV.jpg

Geografisk plassering

Tags

• Arbeid
• Gruppebilde
• Sagbruk

Comments

No comment.