Vi tilbyr her våre lesere en serie artikler av lokalhistorisk interesse.
Om kulturminner i Bøkroken
Varteig Historielags høsttur i 2011 var lagt til Bøkroken. Der stoppet man ved husmannsplasser og gårdsbruk, lokaliteter for kirke, skole og landhandel - og var også innom både jettegryter og en bergmannshule. Til turen ble det laget et eget hefte som du ser som pdf-fil ved å trykke her.
Minner fra Nordkroken på 1950-tallet
Egil Nordengen hadde sin oppvekst Ovaskogs på1950-tallet. Han forteller løst og fast om minner fra Nordkroken, fra liv på småbruk hvor det i dag kun er hustufter tilbake, og fra en enkel skolegang med mye livsvisdom i et lokalsamfunn hvor beboerne hadde stor omsorg for hverandre. Les mer her.
Sognepresten tapte kampen mot usedeligheten
Sogneprest J. J. Jansen var sjokkert over ungdommens usedelighet, spesielt den som hersket blant kjærestepar. Høsten 1888 tordnet han mot forholdene fra prekestolen i Varteig. Ungdommen svarte ved at det ikke ble inngått et eneste ekteskap på nesten halvannet år. Mer om dette kan du lese her.
Den glemte kirken i Bøkroken
Skal vi tro et gammelt kirkesagn, har det en gang i tiden stått en kirke i Bøkroken. Lillian Nyborg (bildet) har tatt mastergraden på glemte kirker fra middelalderen, og har også sett nærmere på det kirkebygget som eventuelt sto på Bøe før Svartedauden. Mer om dette kan du lese ved å trykke her.
Om kulturminner på Skofteby, Thoreby og Askersby
Til Varteig Historielags høstvandring i 2010 ble det utarbeidet et eget hefte som turdeltakerne fikk. Heftet tar for seg alle de ti stedene som man var innom på vandringen - deriblant fire husmannsplasser, to gravhauger, sted for oppgangssag, kvern, fotballplass og mineralforekomster. Heftet finner du (som PDF-format) her.
Tømmerfløtingen i Glomma
En mer enn 300 år gammel virksomhet fikk sitt opphør da tømmerfløtingen ble lagt ned i Glomma i 1985. Vi har sett nærmere på historien. På det meste sysselsatte fløtingen 500 mann mellom Solbergfoss og Sarpsborg. Mer om dette kan du lese her.
Rømte gjennom møkkagluggen
Da Bjørn W. Opstadmo var fire og et halvt år gammel, kom lillesøster Aagot til verden. En smule sjalu bestemte guttungen seg for å rømme - gjennom møkkagluggen i kommunestallene. Etterpå fikk han symbolsk ris av sogneprest Birger Sinding. Mer om hans barndomsminner finner du her.
Møte med ståtekongen i Sørli
Som gårdbrukerkone på Bøe var Emma Grøtvedt svært glad i å gå i skogen. På en av sine turer kom hun også til den gamle husmannsplassen Sørli, der hun fikk et helt egenartet møte med husmannen og ståtekongen. Mer om dette leser du her.
Gründeren Johannes Arntzen
Johannes Arntzen var en ekte gründer. Allerede på 1930-tallet startet han produksjonen av Fram-komfyren. Han skulle imidlertid bli bedre kjent som fabrikkeieren på Granat Apparatfabrikk. Mer om fabrikken på Ise leser du her.
Nektet jenter å ta artium
Frederik Sigismund Schiørn var en meget konservativ og streng mann. Til Varteig kom han som sogneprest i 1869. Senere havnet han på Stortinget, og stemte der mot at jenter skulle få ta examen artium. En artikkel om Schiørn finner du her.
En åtteårings dagbok
Ole Brunsby var født i 1873. På museet i Varteig ligger dagboka hans fra han var åtte år. Der forteller han om gårdsliv og kirkeliv, om skolegang og lek. Les beretninger fra den unike dagboka her.
Før traktorens inntog
Før traktoren ble allemannseie, var det ikke uvanlig med maskinstasjoner hvor man tok på seg leiekjøring for bøndene. Arve Bø startet en slik maskinstasjon i 1948 og drev i noe over ti år. Se mer om maskinstasjonen her.
Gustav Vigeland i Varteig
Billedkunstneren Gustav Vigeland var i 20 år samboer med Inga Syvertsen. Inga hadde sterke røtter til Varteig, og det var årsaken til at Vigeland brukte Haven i Varteig som landsted. Mer om dette ser du her.
Magdalena Olsen – en engel
Magdalena Olsen fra Varteig bestyrte mot slutten av 1800-tallet Sarpsborg sykehus. Innsatsen hun la ned for pasientene gjorde at hun ble benevnt som ”Sykehusets engel”. Artikkelen om kvinnen finner du her.
Om nisser og fattigfolk
Lovise Lunde – opprinnelig fra Hasleødegård – må ha vært en fargerik kvinne. I et intervju med lokalavisa i 1938, fortalte den da 96 år gamle Lovise om både nisser, fattigfolk på legd og forbudt dansemoro. Se mer om Lovise her.