Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

OrdOgUttrykkVarteig

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:
Vartedialekt på CD NRK opptake av gamle vartinger

Ord og uttrykk i Varteig

Varteig Historielag gjør som Alf Prøysen og Arthur Arntzen - vi satser på dialekt!

Varteig Historielag har de siste par årene arbeidet for å samle inn gode, dialektiske ord og uttrykk fra bygda. Mye av det vi presenterer er nok ord som også har vært brukt i andre bygder, men vi har vitterlig fått innspill på ord som språkforskere anser som helt unike for Varteig-dialekten.

(Lagt på nett 30.03.2013, oppdatert siste gang 20.05.2013.)
Historielaget er opptatt av å kvalitetssikre de innspillene vi har fått, og vi hører gjerne fra deg om du har synspunkter på ord og definisjon. Vi oppfordrer også til å sende inn forslag på flere ord og uttrykk som har vært brukt i Varteig. Det kan du gjøre på mail til varteighistorielag[at]gmail.com.

Trykk CTRL+F for å søke etter ord i ordlisten.

 

A
Aksla – skuldra, skulderbladet
Annsless – annerledes (”Jæ kan'te veræ annsless” – jeg kan ikke være annerledes, ”De' ern'te annsless” – det er ikke annerledes)
Annterert, se æltrert – opprørt, urolig, ute av likevekt
Apæl, aplær – epletre, epletrær
Are siæ – andre siden
Arti’– ganske, temmelig, en slags, noe i nærheten av (”De’ var en arti’ rar kæll”)
Ask – eske
Atæl – innm
ari, lei, vemmelig, ertete
Atælt – tuvlete, vanskelig, vrient
Attæbu – avlysning (”Han ba attæbu” – han avlyste)
Avinsjuk – misunnelig

B
Begredelig – elendig, ille
Bedretent – høyst elendig
Bekse – kakse, mann med høy sosial status, kanskje rikmann, med litt smak av oppkomling, ny-rik. Brukt negativt om noen med sjøhøytidlig, pompøs væremåte.
Benge – binge
Bennebjønn – kjettingstrammer, til å stramme lasset (åpen”e” i ”benne”)
Ber – bedre (”De’ blir bere ver i mårræ”) (åpen ”e” som i ”eple”)
Ber – bær (repsber) (åpen ”e”)
Bere, bore – kalve/kalvet (”Kuæ har bore” – kua har kalvet) (nybær’n – nylig kalvet, mens kua hadde råmjølk (åpen ”e)
Bere ne – regne/snø (åpen ”e”)
Bete – arbeidsøkt. (”Det var lange beter, men god mat”, om onnearbeid på en gård.
Betæ – lage felleskår (ved tømmerhogging)
Betæ – bit (åpen ”e”)
Binne – strikke (binne hoser og læddær)
Bjønn – bjørn, også tømmerredskap
Blenge – glane, skule
Blyantvessær – blyantspisser (åpen ”e”)
Blåmme – blomst
Bonning/en – strikketøy/et
Bortistua / neristua / oppistua osv
Breikjeftæ – stor i kjeften
Brengeber – bringebær (”e” som i ”ennå” i første stavelse, ”e” som i ”eple” i andre)
Brettete – kjælen ("e" som i "eple" i første stavelse, "e" som i "ennå" i andre))
Brile/brilene – brille/brillene
Bynne – begynne
Bæl- forstavelse – veldig, brukt som forsterker (bælpen – veldig pen, bælgætt/gørgøtt – veldig godt)
Brøllåp – bryllup
Bælme – drikke på styrten (tykk "l")
Bære ne – regne/snø (se "bere ne")
Bærj/e/æ – berg/et/ene (som i navnet Revæbærje)
Bærk – bark (bærkespa’a)
Bærken – halsen  (”Jæ høgg tak i bærken på’n og satt’n opp mot veggen”)
Bøbbe – tulling, brukt som skjellsord, jålebukk, "svær", "her kommer jeg"
Bøle – brøle, raute, rope høyt (kuæ bøler)
Bøle – kasse, binge – mjølbøle (stor kasse med lokk)
Bønn – bunn i noe, tønnebønn (åpen ”ø”)
Bønnfæll – det som er igjen i bunnen på en (øl)flaske, i så fall ofte med stort gjærinnhold
Børe – buse oppkomling, negativt ladet (åpen”ø”) Se bøbbe
Børsje – bøsse (kollektbøsse, saltbøsse)
Børsje – gevær
Bøte/æ – reparere/reparert (har bøtæ klær, fiskegarn)
Båneleke – barneleke

D
Dasshølkær – avskårne gummistøvler
De/dår – dere (”De får ta te dår” – Dere får forsyne dere (lik nynorsk og svensk). (de’ må gjøræ sånn)
Dele – eiendomsgrense
Dett – ditt
Dettæ – falle, ramle (dettæ å slø sæ – falle og slå seg ) (åpen ”e”)
Domen – om hest eller hund (”Har du gitt domen mat?”)
Dome/domme – støv, ”hybelkaniner”.
Don – dun (dondyne)
Dresjli – vågal(t)
Drittfæll – brukt om benlengde (”kort (eller lang) i drittfælle”)
Drittsinne – bråsinne, unødvendig sinne
Drøsse – strø
Drøsse – bøsse (saltbøsse)
Drøssut – ørefik
Dure – stor (dame) (”Den svære duræ” – Den store kjerringa)
Dussemang, adj. – uvel, ikke i form, dårlig
Dælpe – første måltid etter frokost (som regel første måltid på jobben)
Døm – de (døm sa så – de sa så)
Dømmes – deres (det var dømmes feil)
Dørævriær – dørhåndtak
Dørsjlag – sil
Dæ – deg (jæ, mæ, dæ)
Då’li – dårlig
Dår – dere (de’ må ta te dår – dere må forsyne dere)
Dåres – deres
Dårt – deres

E
Eftæ – ettermiddag (åpen ”e” som i ”eple”)
Eftæsvæl – ettermiddagsmat (do)
Ekken – hvilken (se også åkken) (”e” som i ”ennå”)
Ekonn – ekorn. Se også ikønn.
Ele – tenne opp (ele i åmmen)
En gang søm, mål – 4x8=32 (brukt om hesteskosøm pr. hest, det brukes åtte søm til hver sko)
Ener – einerbuske
Eningæ/i eningæ – ustoppelig, stadig vekk, i ett sett
Enk åm æærn – i ens ærend
Ense – røre – ens ente den – rør ikke den (”ens” med åpen ”e” som i ”eple”),
Ense – bry seg (ensær ente noe – bryr seg ikke om) (se over for uttale)
Ente – ikke
Esjle/æ – tenke/tenkt (”Jæ har esjlæ mæ i kjørkæ” – jeg har tenkt meg i kirken)
Estimere – verdsette (han ble ikke estimert – han ble ikke verdsatt/satt pris på)
Etæ/eti – spise/spist
Etænes – spiselig

F
Fatæ – ta fyr
Fekle med – rote, tulle, holde på med
Fenger/fengrær – finger/fingrer
Fesen – vissen, sliten
Feshøl – anus, brukt som skjellsord
Fesk – fisk
File på rompa – logre
Fillebulle – fotball
Flee – blåse til å holde garn oppe
Fli (verb) – rekke (fli mæ den)
Fodresere – lete etter, undersøke
Framføing – en som er hjulpet fram 
Framfæl – framferd (han hadde ente framfæl)
Fremman/fremmen – fremmede, gjester (de’ kåm fremman te går’s)
Fresk på levra, uttrykk – utagerende, livlig, artig
Frusær – fyrverkeri som holdes i hånd
Fæl – forsterkende karakteristikk (ho er fæl te å lagæ mat)
Fæl feiær – en orntli’ sugg
Fæle – reparere (treverk, tekstiler etc.)
Færje, v. og s. – farge
Føkkle – forkle
Føl/ær – fugl/er (med tjukk ”l”)
Følkælt – folksomt
Fønn – mat man hadde med til ulike anledninger; barsel, dåp, bryllup, begravelse osv. Det kunne være rømmegrøt, flatbrød, kake, vafler fint brød osv.
Fønnkørj – kurv til å ha fønn i
Før – fyldig, overvektig
Førtelle – fortelle
Fålæ – folunge
Fåmme – tosk, tomsing, tulling, brukt som skjellsord
Fåmme – se bøbbe
Fåmmete – klønete, dum

G
Gal – gjerde (stengal)
Gale – gjerde/binge (”kælvegale”). Gaarn = bestemt form gjerdet
Gate/a – vei/en
Glanær – en nysgjerrigper
Glodi’ – veldig
Gløppe – åpning
Grepæ kær – kjekk mann
Græle/grælæ – musevåk/en
Grøbben – ulv
Grådi’ – veldig, se glodi’, forsterkende uttrykk (grådi’pen)
Guttelærv – guttunge
Gærneheie/gærnehomse – gæærn, utagerende jente
Gøpe – (åpen ”ø”)
Gør, forstavelse – veldig, brukt som forsterker, f.eks: gørpen
Gøtt – godt
Gå om ente – total fiasko; (”Det gikk om ente ælt sammen”, det ble ikke greie på noen ting)
Gå sæ te – gå seg til, ordne seg
Gåtor/gåtur – gå ut (gåtor veien)
Gån – strikke-/fiskegarn

H
Hakkæslått – slå med lja langs jorde eller vei
Hannøvle – handredskap (”jæ hadde e hannøvle”, jeg hadde noe å slå med)
Hanke – krus, gjerne i blå og hvit emalje
Hass, hasses – hans
Haue – huske (”jæ hauer ent’no’ lenger”) (”jæ hauer’nte (huser’nte) åssen de’ var”, jeg husker ikke hvordan det var), (”jæ hauer gøtt ått døm talæ om”, jeg husker godt hva de snakket om)
Havægæærn – grådig
Hennæ her – denne
Hevle om – beskytte, ta vare på (du må hevle ve ….)
Him – hjem
Himføing –  
Himmeavla – hjemmeavlet
Himmejort, himmelagæ – hjemmelaget
Himme/himmeve’– hjemme/hjemmeved
Himmefrå – hjemmefra
Ho – hun
Hopes – sammen (å komme i hopes)
Horsje det, åffer det – hvorfor det
Hose/r – strømpe/r
Hoselessen = sokkelesten
Huggærn – svimmel
Hu’kle – skaut
Hu’tørkle – skaut
Husse – huske, erindre
Hælj – helg
Hælåm, å kåmmæ hælåm etter – å komme straks etter
Hærm – sint
Hærm – lei seg, såret
Hærme – sinne
Hærmli – synd, trist
Hærpesere – ødelegge
Hærte – dele på, 50/50
Hærsens – elendig(e)
Hævle (åpen ”æ” og tjukk "l") – falle, snuble
Høgge – hugge
Høggestæbbe – huggestabbe
Høimol – det som ligger igjen i laa
Høksten etter, høgs(t)en etter – over midnatt, høgstnattes – midnatt. (”jæ fekk ente søve før høgs netter”, jeg fikk ikke sovet før langt på natt)
Høkstnetter – midnatt (se over)
Hølte – stoppe, gjøre holdt (”hølt lett!”, vent! Sagt bl.a. til hesten)
Hølæs – hverdag (hølæskleer)
Hømsk – uvel, uggen, svimmel
Hønn – horn (instrument og gevir)
Høse – øse, som substantiv (ei øse)
Høse – øse, som verb (å øse), (høse båten)
Høse ned – regne sterk (regnet høste ned)
Høspen – herre, sjef (han er høspen, han er sjefen)
Høspen – sjefete (negativt ladet)
Høspen – stri, tung å ha med å gjøre (”kua ble høspen”, kua ble stri og tung å ha med å gjøre)
Høvv – haug
Høvve – huske, se haue (åpen ”ø”)
Hæbbe – rygge (med hest)
Hæljeda – helgedag
Hælledussen æ – å gi seg over.
Hæls/n – hals/en (jæ har sånn hælsebrann, jeg har sånn halsbrann)
Hålereit – ok
Håssen – hvordan

I
Iggel, igle – igle (mærræiggel). Også brukt som skjellsord: ”Han var en årntli’ iggel”, ikke noe tess, en utsuger, en som benytter seg av andre, henger seg på
I jønnomæne – tvers igjennom, fullstendig (de’ er så gjønnomæne kalt i da’). Se også jønnomæne
Ikken – hvilken, hvem. Se ekken/åkken
Ikønn – ekorn. Se også ekonn
Innatna’n, innte na’n – inntil hverandre
Innænte – innenfra (han var innænte Osjlo). Se også utænte
I sta’ – i sted (brukes både i fortid og framtid) (”Jæ ske jøræ de’ i sta/jæ jole de’ i sta”)

J
Ja – ljå (bytte ørven på ja’n)
Jamkampingær – to eller flere som er like gode eller like gamle
Jenne – gjerne
Jest – gjær
Jilrepinne/ær – utløsermekanisme i fangstfelle
Jilreværk – noe som ramler fort fra hverandre
Jole – jorde
Jue/skaujue – skrike/skrike ekstra høyt
Jule lasse’ – stramme/sikre (med kjetting) ved-/tømmerlass
Jømmel – gjennom (tvers ijømmel et godt menneske)
Jønnom/jønnomæne – gjennom/tvers igjennom (gjønnomæne kaldt – fryktelig kaldt)
Jæ – jeg
Jæl = greie på, skikk, orden (”Gæærnt på jælæ” – feil fasong) (”Å er’u på gjæl” – hva er det du driver med; negativt spørrende). (”Ente gjæl på” – ikke orden på)

K
Kakeskive – brødskive
Kastråll – kjele
Kjøne – drive ap med hellige ting (”Må'nte kjøne sånn, ongær”)
Kjøne sæ – skade seg
Kjør/kjør’n – okse/n. Se også kjår.
Kjøre skvælribus/skvældribus – kjøre av veien. Brukt både om hest- og bilkjøring.
Kjørke/kjørkæ – kirke/kirken (med åpen ø)
Kjørregål – kirkegård (med lukket ø)
Kjørrøll – kjele, bolle eller annet kjøkkenredskap
Kjår/kjår’n – okse/n. Se også kjør.
Klundre – plundre, ha vanskelig med
Klødre – skrive slurvete
Klædd – klump
Knete – krangle (”døm knetæs” – de krangler)
Knuppsokker – sukkerbit
Kokeståkk – gammelt landbruksredskap, erstattet av trommel
Kort – kort; spillkort, postkort (o-en uttales som i sot)
Kretur/krettur – storfe
Krøkke – krykke
Krøkka – setet bak i lensebåten.
Krøss – kryss (åpen ø)
Krøsse – en negativ påvirkning (”jæ krøsser ingen”, i betydningen ”det er greit for meg”, som et nebbete tilsvar. (”Jæ har å gi bort, men ente krøsse bort”)
Krøsshøgg  – kryss hugget i stein eller tre for å markere eiendomsgrenser
Kråskåp – hjørneskap
Kuleie  – kuas etterbyrd
Kullslient – kuldeslått
Kvavne – kveles
Kvelsvæl  – kveldsmat
Kvenn  – kvern
Kvi – sommerfjøs
Kækse – kakse
Kæll – mann, ektemann
Kælv – kalv
Kælvebenge – kalvebinge
Kær – kar, mann (”Då’li kær” – uttrykk som betyr den dårligste av alle. Noe av det verste det gikk an å si om en mann. En sterk provokasjon hvis det ble sagt direkte til noen.)
Kær – stolt (”å veræ kær” – å være stolt)
Kærsli – karslig
Kønn – korn
Kåk/n – innbygd rom under låvebrua,  utenfor låveveggen

L
Laa/lae – lagringsplass for høy i låven. (”Jupe lae” – full høyde i låven mellom fjøs og stall. Lae  – trevet over fjøs og stall)
Lagå – låve
Lagæ te – være gravid (”jæ tøks ho lagær te” – jeg syns hun ser gravid ut)
Langt leien – like før nedkomst
Lakætærm – bøllete, uhederlig person, skjellsord
Le – grind
Leklæ – likeglad (”jæ er leklæ me't” – jeg er likeglad med det).
Lekte de’ – hvorfor
Lett – farge (”Jæ ser du har kastæ på lett’n” – jeg ser du har fått farge). (lukket e.)
Liggærn – den siste skvetten på bunn av sprit/HB-flaska
Liggægæærn – verpesjuk (høne). Kan også brukes negativt: ”Ho er så liggægææern” – hun er litt lat
Lite – være lydig (nå må de’ lite!)
Lonete – uberegnelig, vanskelig, lunefull (”kuæ var lonete”)
Lortefæll – brukt om benlengde: ”kort (eller lang) i lortefælle’”
Lue – lyve (”du lau” – du løy)
Lurdæ’ – lørdag
Lædde – rusle av gårde
Læddær – sokker
Lærme – bråke
Lømme – varme (”det lømmer frå åmmen”)
Lømmert – lummert (om været)
Løte – tid(-spunkt) (”han sku’ vore her ve dettæ løte”)
Løøn –slu
Låkke att – lukke igjen (døra)
Långe – allerede (han sku’ långe vore her)
Låpp – frosk (pæddelåpp – frosk, låppespy – froskeegg)

M
Maker te/makæn te – lik
Mankere – mangle
Meddæ/meddrær – middag/middager
Meie – slå åker, så vilt rundt seg
Mett – mitt
Mettsåmmårs – midtsommers/høysommer
Mettæ ti – det samme (”de’ kan veræ mettæ ti’t” – det kan være det samme)
Mi – urin
Mie/mige – tisse
Mjølbøle, se bøle
Monnitor/ær – støvel/støvler (spesiell type)
Mæ – meg
Mærjeli – veldig
Mær(r) – hest
Mæraiggel – blodigle
Mæræeggel/mæræeglæne – blodigle/r
Mæraløk – Stolt-Henriks melde, ugressplante
Møk – møkk
Møkkabølke – villnis
Møkædemme – gjødselhaug
Møkæflore – gjødselrenne bak kuene i fjøset
Møkæhøvv – gjødselhaug
Møkæsekk – mildt skjellsord
Møkævelte – en ekstra skitten person, nedsettende betegnelse
Møle – eksempelvis å spise pålegg uten brødskive til
Møle – sagflis (”sagæmøle”)
Mør – maur, både entall og flertall
Mørske – møske, mølje
Møsken – morken
Måke – skuffe (både verv og substantiv)

N
Nakke – å lage felleskår (ved trefelling)
Nan – hverandre (“Døm sto å preka ve nan bortve le”.) Fra hinannen – fra hverandre.
(Natt)linne – (natt)kjole
Nebbenose – nebbete og frekk jente
No’on, nonne – noen
Nægl/ær – negl/er (ingen betoning)
Næggel/nægler – nagle/r (trykk på første stavelse)
Nær – narr
Nærete – være stor på det
Nævvel – navle
Nøt – ku og kukjøtt
Nøt – tosk (”ditt nøt”)
Nøtte tiæ – bruke tiden godt

O
Oppie/a – ”å utnøtte oppia”, oppdrift i elva slik at det er lett å ro oppover.
Orepinne – låsesplint, mest laget av ener (ikke or) – brukt til å låse drag til slede.
Orm – orm (”høggorm”) (o-en uttales som i sot)

P
Parrabel – historie
Passasi – historie
Pe’eng – penger
Pekke på – rette på, korrigere (”han pekkæ på ærbe jæ jole”)
Pell dæ vekk – kom deg hjem / unnaPelle – plukke
Pess – urin
Pete – plundre
Petete – kronglete, litt vanskelig å få til, trangt etc
Pinsti ’ – pinse
Plente – plante (både som verb og substantiv, (gran)plante. Plenter i presens og subst. flertall.)
Pløvven – våronn (”har de’ bynnæ me pløvven ne’ hos dår?”)
Plånbok – lommebok
Praiehøll, høll dæ på praiehøll – vær i nærheten
Preke – snakke
Preke jøk, uttrykk, skøyeraktig, være skøyeraktig
Pruppe – prompe
Pussegummi – viskelær
Pussut – viskelær
Pædde – padde
Pæle/pælær – gjerdestolpe/r (gjerdepeler)
Pælme – kaste (hardt)
Pøte – pirke, plundre
Påsæ – pose

R
Rannete – stripete
Ra’stør – hesjestaur
Ratt – kanskje, muligens (”det kan ratt veræ sånn”)
Reke – røyte
Reke – streife rundt. Reke gårdimellom.
Rekti’ – riktig
Renske etter – stramme opp noen, korrigere noen
Rere – reir
Ress’nere – kjefte, irettesette
Roke – skyfle i fjøset
Rotrøtæ – rotråte
Ræbb – utmark, fjellknatt med einer og krattskog
Ræggsokkær/hoser – raggsokker
Røk – fire neker mot hverandre
Rølpe – både verb og substantiv – se rølpete
Rølpete – udannet, grov, smakløs (om oppførsel)
Rølve – streife, brukt om hannhunder som tok seg en tur på egenhånd, men også brukt om folk som var ute og gikk; (”Er’e du som er utt’å rølver?” - Er du ute og flyr, underforstått; gjør ikke noe hjemme.)
Røs – røys (”stenrøs”)
Røsjli – kraftig kroppsbygning (”en røsjli’ kar”)
Røt’n – råtten (”pil røt’n” – råtten tvers igjennom)
Røtæ – råte
Røtæstokk – råtten tømmerstokk
Røæ – rydde krattskog
Rå’ me’ – klare, mestre (”De’ herre her rår jæ ente me’” – dette (her) klarer jeg ikke)
Råme – fuktighet

S
Se/su – ser du (”Det årnær sæ, se”)
Sellæ – selge (”De' kom en kæll og velle sellæ....” – Det kom en mann og ville selge.....)
Semmert/semre – dårlig(e) (”det var semre greier”)
Sike – liten sildrebekk/dike
Sike – sive, renne (”Det siker ut frå møkækjeller’n”)
Sjebber – Skjeberb
Sjeke – brukt både om å geipe og å rekke tunge
Sjelleri – bilde, fotografi (”Et sjelleri luer ente” – Et bilde lyver ikke)
Sjese/r – skøyte/r
Sjese på – ha lyst på, ønske/ lengte (etter noe godt) (sjese etter)
Sjetve – Skiptvet
Sji – skje (spisebestikket)
Sjike – tilbygg med skråtak inntil eksisterende hus
Sjurte – skjorte
Sjøttær – skytter
Sjæi – venning, omgang
Skabberakkel – skranglete, om person eller ting
Ske – skal (”jæ ske på buttikken”)
Skren – tynn
Skru på lyse’ – slå på lyset (etter de første strømbryterne som man måtte vri/skru på.)
Skræll – syk, dårlig (”han var skræll i da’”)
Skrå’ån – sår (”han var skrå’ån på hendene”)
Skveklete – ustabil
Skvælpe – skvulpe (”skvælpæ åver i spanne’”)
Skvælribus/skvældribus – se ”kjøre skvælribus” (”nå må de veræ førsekti så de ente kjører skvælribus”)
Skyddæ – hysj (”skyddæ tøssungær” – hysj da tøsunger”)
Skælle, skæ’æln – skalle/panne, skallen (”han fekk spa’an mett i skæ’æln”)
Skølle te/skølle som – virke som (”de’ skøllær te at ho lagær te” – det virker som hun er gravid) (kan også brukes om drektighet på for eksempel ku). (”Skøllær bli gøtt ver ikvell.” ”De' skøller te' at vere' slør om” – det ser ut til å bli annerledes vær)
Skøre – skåre
Skøre – omgang (”to skører te ælters” – to omganger med nattverd)
Skørre – ake på kjelke, skli
Skørsten – skorstein
Skøtt – skudd (”skøttrædd”)
Skøvv/en – skog/en
Skåkle – løst drag til hest, mest brukt til harv, slådd etc.
Skåklefæll – våronn-slutt
Skåp – skap
Slaa – slede
Slae – slede
Slekke – slå av, slukke (”slekk lyset”, slå av lyset)
Slø – slå (”jæ har slie (sløtt) i en spiker” – jeg har slått i en spiker)
Slø på trå’n – ringe
Sløss – slåss (”døm sløss så blo’ renner” – de slåss så blodet renner, ”døm slies så blo' rant” - de sloss så blodet rant, ”guttæne har slies” - guttene har slåss)
Smole – smule
Smørje – blanding (eksempelvis salve)
Smørje – rote til (negativt ladet) (”Nå har døm lagæ e årntli smørje”)
Smør(j)else – noe til å smøre på
Småferdi’ – litt enkel i tankegodset
Sneser – strikkepinner
Snettæl – artig, morsom
Snørpefeshøl – lite flatterende betegnelse, skjellsord (”ho var et årntli snørpefeshøl”)
Sortesere – sortere (poteter)
Spele, spe’iln – speil/et
Spess-sule – spissbur
Spile, spi’iln – speil/et
Spæiel/n – speil/et
Stake – stryke (en hund)
Stakæ – lang personb (”lang stakæ”)
Stane – bli/stanse (”jæ kan`te stane”)
Stikke i – legge i ovnen (”Stikk`i / har`u stokk`i?” – legge i ovnen / har du lagt i ovnen?)
Stryke – male (stryke vinduene – male vinduene)
Stæbbe – stabbe (”høggestæbbe”)
Stæbbe – liten, tettbygd mannsperson
Stæbbe – stabbe, gå (”stæbbe runt”)
Stæjjæ – stige
Stæll/n – stall/en
Stærrinslys – stearinlys
Støgg – stygg
Støkke – dame (”se på de’ støkke’” – sjekk den dama)
Støkke – bilde (”et støkke” – et bilde)
Stølle – tosk
Størje (v) – styre, bråke
Størje (s) – ei som styrer, bråker
Størjemærje – ende verre enn størje
Ståkke (v) – kjøre kokestokk
Stång – stang (”fiskestång”)
Suffersåms – fint, bra (trolig importert fra Eidsberg)
Sukkelade – sjokolade
Sule – såle (tykk ”l”)
Sunn – ødelagt
Supe – drikke, slurpe (”han søp kaffe” - han slurpet kaffe (av skålen))
Susatte – så at
Svemre – besvime
Svølk – pisk, kjepp, brukt til å drive dyr til og fra beite
Svølke – piske
Sykkety – sukkertøy
Søvvs – saus
Sæ, seg
Sælæpinne – selepinne
Søndæ – søndag
Sørpe – hestefôr bestående av hakkels, mel og vann
Sørpemærr – merr som fôres på sørpe.

T
Ta tå/ta’a – ta av
Tei still – ti still (se også tægde)
Tebars – tilbake
Tennong – tett, ungt løvkratt som kommer etter at man har felt trær
Tepen/e(t) – teppe/t (med trykk på første ”e”, som også er åpen)
Tesmers – til og med
Teve – kilevink (åpen ”e” først), lusing – ørefik.
Tiau(t) – fri for tele (”jola er tiau”)
To – tå, flertall tønner, tær
Tåfflær – tøfler
Trebånnær/tretåfflær – tresko
Tog – tog, o-en uttales som i sot
Tone – Tune
Trabelt – travelt
Trehent – klønete
Trenæ – treaktig, eks rabarbra (treen, treete)
Tresskæl/n – terskel/en
Trevali – kronglete, vanskelig (tykk ”l”)
Truttne – utvide seg (om trevirke)
Trøll – slem
Trøsjli’ – trollete, slem
Trøt – hoven, opphovnet (adj)
Trøten – hoven (om hevelse, ikke i betydningen overlegen)
Trøtne – hovne (v)
Tråtte – orke (”Han tråttær’nte de’” – han klarer ikke, orker ikke)
Tur å ti – ut og inn
Tute – gråte (”ho tutæ å bar sæ'”, hun gråt og var lei seg)
Tuvle – slite, streve
Tuvlete – kjelkete, vanskelig (”de' er så tuvlete” - det er så vanskelig)
Tvers ijømmel – tvers igjennom (”han var tversijømmel et godt menneske”)
Ty – hysj (”ty, de' kommer noen” - hysj (hør), det kommer noen), (”ty, jæ tøtte jæ hørte no'” - hysj ( hør) jeg syntes jeg hørte noe)
Tægde still – tidde still
Tæljelys – talglys
Tælle – lag med møkk og strøfôr (”sauene gikk på tælle”)
Tælle, tæller – gå, går.
Tælle på tønnene – gå på tærne (trykk på ”tø” i tønnene)
Tærm – tarm
Tøkk – gravid
Tøkk – tykk
Tøkkle – tørkle (åpen ”ø”)
Tøks/tøtte – synes/syntes (”Jæ tøks at han skulle bruke lue”.) (”Jæ tøtt'ente no om at han sku ut på den tynne isen”.) (Jæ tøtte du børte skamme dæ, jeg syns du burde skamme deg)
Tølje – spikke (åpen ”ø”)
Tønner – tær
Tøs/er – jente/jenter (også i betydningen tjenestejente), vanlig betegnels på jenter. IKKE nedsettende slik som i dag. (”Ho var tøs på går’n” – hun var tjenestejente på gården)
Tøs(s)ongær – småbarn
Tøsefiller – jentunger
Tøtte – synes (”jæ tøtte du sa no a’ant i går”) Se tøks.
Tøvv – tau
Tør – tørr (åpen ”ø”)
Tåflær – tresko
Tåm-repæ – uten lass, tomhendt (”han kjørte tåmrepæ him”)

U
Uggæl – dårlig form
Uhauli/uhøvli’ – vemmelig, utrivelig (”Du er så uhauli', uhauli' å preke me’”, du er så utrivelig, utrivelig å snakke med)
Uhøvla – uhøflig (vær obs på at ”ø”en i ”uhøvli” er åpnere enn i ”uhøvla”)
Unnerlaa – tilsvarer fjøs- og stalltrevet (unnerlåve – rommet i låven, under låvebrua)
Ut’or – utav (skogen)
Uttænte – utenfra (”han kom uttænte by’n”)

V
Vaksen – stor (forsterket uttrykk) (”de’ var en vaksen ælj”)
Vaksen – voksen
Ve – vi
Veke – uke
Vekeda – ukedag
Veks – veps
Vele – rote, vingle, rusle rundt uten mål og mening (du må slutte å vele sånn)
Velehue – rotekopp
Vemlemagæ – uvel over ting som vedkommende føler er ekkelt. Se vømmelmagæ
Vennøye – vindu (”låkk att vennøye” – lukk igjen vindu)
Vesse – en omgang (juling) (”du sku hatt dæ e vesse”)
Vessen – vissen, utmattet, skjelven
Vore – vært (”har vore” – har vært)
Væle – brenne væle, brenne tørt gress, kvist, rusk og rask
Vøle – reparere
Vøler ente – skyr ikke (”han vøler’nte)
Vømmelmaga, adj. – bli kvalm av noe
Vønnøye – vindu

Æ
Ælldri/ældrinn – aldri
Ælt – alt
Ælt å ælle – alt/alle sammen
Æltiett – hele tiden
Ællt(e)rert – alterert
Ærn – alen
Ærtig/artig – temmelig (”han er ærtig leklæ” – han er temmelig likeglad)

Ø
Øbbør – abbor. (Også som uttrykk.) (”En arti øbbør”, nedsettende, arti’ er ikke i betydningen morsom men enslags, noe i nærheten av)
Øksen, øksna – brunstig
Ølje – olje (”jæ smørte marskin’ med lett ølje”, jeg smurte maskinen med litt olje)
Ømli, adj. – puslete, liten, stakkarslig
Øngst – yngst

Å
Å – hvor (”å ske du hen?”)
Å, årre – hvor (”å er’e hen” – hvor er det) (”Årre ske du henne?” – hvor skal du?)
Å lekte – hvorfor (”Å lekte gjør’u slekk” – hvorfor gjør du slik), (”Er'e no leksi de’?” – er det noen vits i det?), (”Å lekte er'nte kuene mjølka?” Hvorfor er ikke kuene melket?)
Åffer – hvorfor, (”åffer’n’te” – hvorfor ikke)
Å gå om ente, uttrykk – total fiasko (”Det gikk om ente ælt sammen”, det ble ikke greie på noen ting)
Åhøl – avkrok
Åkken – hvem (”åkken går der”)
Åmm/n – ovn/en
Årne – ordne
Årre – hvor. Se å.
Åske – aske
Åssen, åssdan – hvordan
Åstan – hvordan
Ått – hva (”ått var`e du sa?”)


Flere ord og uttrykk vil bli lagt ut når de har vært gjennom en grundig vurdering.

I mellomtiden kan du jo hygge deg med en dialektisk fortelling, ført i pennen av Ragnhild Larsen-Småberg. Den finner du ved å trykke her.

Dessuten var Ruth Vatvedt Fjeld, professor innenfor leksikografi og målføregransking, i et møte i Varteig Historielag høsten 2012. Referat fra dette møtet kan du lese ved å trykke her.