JavaScript DHTML menu is only visible when JavaScript is enabled Fredrik Sigismund Schiørn - "Bestefar slektet heldigvis ikke meget på sin far"

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

En åtteårings dagbok på Brunsby

 

Blant de mange hundre bøkene som finnes på bygdemuseet i Varteig kan det være grunn til å stoppe litt ved en av de minste og mest uanselige av dem alle. Nemlig en ”notteringsbog” fra åtte år gamle Ole Brunsby.

Ole Brunsby har skjenket mange av gjenstandene som finnes på museet i Varteig. Deriblant en dagbok fra han var åtte til han var elleve år gammel. Intet å si på håndskriften hos guttungen!
Ole Brunsby har skjenket mange av gjenstandene som finnes på museet i Varteig. Deriblant en dagbok fra han var åtte til han var elleve år gammel. Intet å si på håndskriften hos guttungen!

Ole var født på Brunsby 7. juni i 1873, med foreldre Olea Iversdatter (02.06.1832-06.12.1915) og Iver Olsen (10.03.1831-23.05.1890).

Olea var fra Brunsby, mens Iver var fra Brenne. Iver Olsen var utvilsomt en av de mer fremtredende personene i bygda på sin tid, som klokker, skoleholder og med flere kommunale verv. Ole hadde for øvrig en tre år yngre bror, Ingvard – men han døde bare seks år gammel. I så måte vokste Ole opp som enebarn på Brunsby.

ET STORT MØDE

Men tilbake til dagboknotatene fra Ole. Man hensettes i undring når man blar i den lille boka. Åtte år gamle Ole Brunsby må ha vært en særdeles gløgg guttunge. Og som et produkt av sin tid, og med basis i den oppvekst og oppdragelse han fikk på Brunsby, er hans fokus i hovedsak rettet mot begivenheter knyttet til kirkeliv og gårdsliv.

Første nedtegningen gjør han midtsommers i 1881. Da skriver han: ”Santhans var her et stort Møde og det varede i 2 Dage og det var den 24 og 25 Juni 1881”.

Farens tilknytning til kirken og mye av det øvrige kristne arbeidet i bygda påvirket utvilsomt den unge gutten. Tidlig i dagboka har han da også sirlig skrevet ned teksten til ”Hvile i Himmelen”.

Her står det blant annet:

Nu frygter jeg ei Nøden.

Velkomen være Døden

Snart under Morgenrøden

Saa er jeg i mit Hjem.

 

Da vil mig Jesus pryde

Da skal min Skjæl sig fryde

Og Himlens Selskab nyde

Naar jeg er komen Hjem.

Skrevet ned av en åtte-åring, altså.

SERGEANT SIMEN BRUN

Gutten er imidlertid også opptatt av hva som rører seg i gårdslivet og det som ellers gjaldt familien.

Vi må tro det var en stor opplevelse da han 20. juli 1883 fikk være med sin far til Fredrikstad. Ole skriver: ”Og det var meget morsomt at se paa Kriksfolkene(.) de var meget pene og vi var hos Sergeant Simen Matisen Brun”.

Simen var et søskenbarn av Ole, idet Simens mor Eli var en halvsøster av Oles mor Olea. Simen var for øvrig født på Nedre Dalene, men lot seg altså verve i militæret. Det var i den forbindelse han sløyfet ”-sby” i navnet og ble hetende Brun.

SKOLESTART I NOVEMBER

8. november 1881 har Ole gjort nye antegninger i ”notteringsbogen” sin. Da er det nemlig skolestart. Han utdyper ikke møtet med skolen, men vi vet jo at veien ikke var lang. Skolestua var i det som i dag er museet, og i tillegg var det faren som var skoleholder.

Det var 17 skoledager fram til jul, og tydelig stolt noterer han for 16. desember: ”Var jeg i Eksamen paa Brunsby, og det var den første Gang jeg har været paa Eksamen”.

LIVETS GANG

Åtteåringen gjør seg også sine registreringer om livets gang.

For 5. januar 1882 forteller han at det var begravelse ”efter Ole Lillehovden”.

Ole var opprinnelig født på Mastekollen under Bøe, og ble gift med Anne Marie Pedersdatter, opprinnelig fra Lilleng.

Sammen drev de Lillehovden i Tune, der Ole døde 30. desember 1881. Kona døde drøye sju år senere, også hun på Lillehovden.

Ole og Anne Marie var stamfedre til slekten på Sælid, idet ett av barna var Anders Sælid d.e. – far til Rikard Sælid. Og dermed får vi også linken til Ole på Brunsby. Anders var gift med Kersti Iversdatter Brunsby – som igjen var en søster av Olea, Oles mor.

LENSMANN LARSEN KOMMER

Guttungen må ha hatt øynene med seg i hva som skjedde i omegnen, samtidig som han nok snappet opp mye av det som var samtaleemnene rundt kjøkkenbordet.

For 20. mars 1882 noterer han: ”Flyttede Lensmand Larsen til Smaaberg med to Las og to Kjør og to Bikuber”. Dagen etter kommer han med familie og hester, og ”alle kjørte med Vogne”.

Flere er imidlertid på flyttefot. 8. mars: ”Flyttede A. Sælid til Furuholmen med Familie”. Det var formodentlig da Rikard tok over Sælid. Faren var arbeidsformann i lensa og en av Gunerius Furuholmens sentrale medarbeidere.

AVSKEDSPRÆDIKEN

Som klokker og prestens nærmeste medarbeider var nok kontakten svært god mellom Oles far og prester som kom og gikk i bygda.

Derfor er det ikke til å undres at Ole finner grunn til å notere for ”1te Søndag efter Paaske” i 1883: ”Holdt J. A. Neuman sin avskedsprædiken”. Da hadde Job Arveschoug Neumann vært sogneprest i Varteig i seks år.

Og Ole følger opp det som skjer på prestegården: ”Den 3die April reiste Præsten med Hæster og alle Kjørte med Slæder”.

Han har også nedtegnet hva Neumann og kona fikk ved sin avskjed i Varteig: ”Fruen fik af Kvindeforeningen en Stol som kostedede 44 Kr og et Album som kostede 6 Kr og af hele Menigheden fik Præsten en Sofa og en stor stol alt med brunt Træk og en Hængelampe og af Lærerne en Pibe som kostede Kr 10.”

”3de Søndag efter Paaske” holder J. J. Jansen sin ”intrædelsesprædiken”. Jansen kom imidlertid ikke flyttende til Varteig før 4. mai. Ole legger til: ”. . . og var her og spiste Middag”.

Jens Jonas Elstrand Jansen var prest i Varteig fram til 1890.

Familiebilde fra Brunsby - med Ole og foreldrene Olea og Iver Olsen.
Familiebilde fra Brunsby – med Ole og foreldrene Olea og Iver Olsen.

GÅRDSDRIFTEN
I den lille dagboka kan vi også følge gårdsdriften på Brunsby, og for den saks skyld også i en viss utstrekning på nabogårder.
For 8. mai skriver han at faren hadde kjøpt hesten Røn for 500 kroner, og ”samme Dag var der Auktion hos Hans Brunsby”.
14. november startet treskingen. ”Vi tærskede i tre Dage og kjørte 12 Las Havere i fra Vestgaard og vi fik 41 Tønder Havere med alt. Vi fik 2 ½ Tønde Byg og 2 Tønder Hvede”.
4. januar 1884: ”Var det pent Veir med Solskin og da slagtede vi Grisen og den veiede 13 ½ Pund”.
For 4. juni samme år forteller Ole at faren var ”paa Marken paa Fredrikshald og kjøbte en Ko og gav 131 Kr for den og skulde kalve om otte Dage”. Kalven kom allerede den 7., og ”Kalven solgte vi til Kristian Lilleng og fik 6 ½ Krone for den”.

LÅNTE SMALSLEDE

Farens brede virksomhet avtegner seg også i sønnens notater. For januar 1884 skriver han: ”Den 8de var det pent Veir(.) om Morgenen var det pent men mod Aftenen blev det koldt og da var vi paa Sælid og laante Smalslæde og vi kjørte til Sulusnes efter Skolesager og vi kom hjem Kl. 4, og Siden var det Meierimøde som varede til Kl. 8 ½ om Aftenen. Den 9de var jeg i Skolen paa Brunsby. Den 9de regnede det hele Dagen og blæste Sønden(.) om natten til den 9de kom der lidt Sne men om Morgenen saa var det Hu Hei, og da var der Forligelseskommision”.

For ordens skyld: ”Forligelseskommision” var det som senere ble benevnt som forliksråd.

AKETUR MED LENSMANNEN

Selv om dagboka i stor grad gjenspeiler livet rundt gården og kirken, gir den også spredte bilder fra guttens lek. Blant annet forteller han for 19. januar 1884 at han var på aketur med ”Lensmanden”. Vi antar det må være lensmann Martin Olaus Larsen, som altså året før hadde kjøpt Småberg.

Vi lar Ole berette selv:

”Da jeg den 19de skulde ved at age saa mødte jeg Lensmanden og jeg havde med mig en liden Hund for jeg er saa glad i Hunde og han spurte mig hvem eiede den Hunden(.) jeg sagte da at det var has Ole Brænde for det stod på en lås som der stod Ole Brænde 1883. Da jeg skulde til at sætte mig på saa kom Lænsmanden og sagte det var herlig for mig og saa satte han sig på(.) jeg lo og sagde at jeg skulle sætte mig længere fram og saa gikk det nedover og da vi var kommen halveis ned i Bakken saa for det ned i en Grøft og væltede(.) Lensmanden sage at vi for se at ake os midt op på Veien og saa gikk det nedover et lidet stykk men saa for det i en Grøft igjen og saa gikk vi taa begge to og saa skyndte jeg meg og fløi opover Bakken og lænsmanden var ligesaa tidlig oppe som jeg. Jeg satte da på og han stod og saa paa mig.”

Vi skulle tro at akingen med lensmannen var et minne som satt lenge hos Ole Brunsby.

”TULEDE TO GANGER OMKRING”

Det var imidlertid flere som hadde moro av gutten til skoleholderen, for dagen etter skriver han i dagboka si:

”Da Anette skulde til Bækken efter Vand, så satte jeg mig på kjælken men det gikk dårlig og jeg sagde det til Anette det gikk dårlig det(.) og saa gikk vi opover Bakken igjen og saa satte Anette fra seg Vandspandet og så satte hun sig på og det gikk pent den gang(.) og Anette gikk op i den anden Bakken og satte sig på og det gik da et lidet Stykke saapas som lidt ovenfor broen(.) så for det på skrå og hun halede paa sig for hun tængte det ikke skulde væltet men saa for det nedover Baken og Anette tulede to ganger omkring og kjelken ovenpå og hun skyndte sig op og kom og tog vandspandet og skyndte sig ind det forteste hun kunde.”

* * *

Ole Brunsby ble i voksen alder kjøpmann i Fredrikstad. Først drev han svigerfamilien Bakkers kolonial i Fredrikstad sentrum, og senere fikk han egen forretning. De siste årene hadde han kolonialbutikk på Hauge på Rolvsøy.

Ole var gift med Marie f. Bakker, og de hadde barna:

Ivar Carl, født 06.04.1901.

Ingrid, født 18.01.1905.

Marte, født 28.10.1912.

Arne Gunnar, født 22.05.1914.

Marie og Ole ligger for øvrig gravlagt i Varteig. Marie Bakker Brunsby ble stedt til hvile 8. juli 1938, mens Ole ble gravlagt 31. august året etter.

 

(Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2006, skrevet av Øistein Bøe.)