- 0
- 21
Lærer i Varteig i 43 år
Motiv: Anna Oland var lærer i Varteig i 43 år. Først 38 år ved Kokkim-skolen og deretter fem år ved den nye sentralskolen. Hun var en institusjon i bygda, og ble behørig hedret da hun gikk av med pensjon i 1964. Bildet er tatt i 1977, da hun var blant veteranene som ble plukket ut til å delta i Arbeiderpartiets 90 års jubileum på Jordal Amfi.
Ved siden av lærergjerningen, engasjerte Anna Oland seg sterkt i det lokale foreningslivet. Hun satt også i skolestyret, og var vara til herredsstyret. Hun hadde rundt 65 års medlemskap i Arbeiderpartiet. Hennes mann, Sveinung Oland, var blant stifterne av Varteig Arbeiderparti i 1923. Stiftelsesmøtet var på Kokkimskolen. Anna var ikke medlem den gang, men bidro i møtet ved å koke kaffe!
Se bilde av Anna Oland på 1970-tallet her.
I et intervju med SA i 1977 uttalte hun at det nok ikke var alle som på 1920- og 1930-tallet fant det sømmelig for en lærerinne å være med i arbeiderbevegelsen. Særlig ikke når man som henne også deltok aktivt i det religiøse livet i bygda. - Dessuten var jeg så «ugudelig» at jeg lærte skolebarna å opptre, og det passet ikke helt etter det «offisielle» synet i Ovaskogs. Men det var jo andre tider den gang, sa hun.
Fra Bagn
Anna Olsdatter Tronsplass kom til verden 7. oktober i 1896 i Bagn i Valdres. Hun bestemte seg tidlig for å bli lærer, og tok lærerskoleeksamen på Elverum i 1917. Allerede samme året ble hun ansatt ved folkeskolen i Tydalen i Sør-Tøndelag. Etter ett år tok hun lærer-post i Hovin i Telemark, og senere på Rjukan.
Da Rjukan-skolen måtte stenge på grunn av spanskesyken, søkte hun seg over til Svinndal. Der fikk både hun og ektemannen Erik Lappegård jobb. Til Varteig og Kokkim-skolen kom de i 1921, hun som lærer i småskolen og han i storskolen.
I anledning 80-års dagen uttalte hun til SA at hun ikke hadde ett vondt ord å si om noen av de mange, mange vartingene som hun i årenes løp har hatt på skolebenken. - Arbeidet skjedde i god forståelse med hjemmene, og jeg tror ikke foreldrene klaget på meg hjemme. Dette var av stor betydning for meg, for ungene blir ofte som foreldrene er, uttalte hun.
Enke da hun var 30
Det var i dobbelt forstand et lykkens valg for Anna at det ble lærerutdannelse på Elverum. Der møtte hun nemlig Erik Thorsen Lappegård (1892-1926) fra Ål i Hallingdal. Det ble giftermål, og Anna og Erik fikk døtrene Torbjørg og Oddveig i 1920. Det var følgelig en familie på fire som kom med flyttelasset til Ovaskogs året etter.
Bilde av Erik Lappegård ser du her.
Spanskesyken herjet tidlig på 1920-tallet, og Erik Lappegård ble rammet. Han ble aldri helt kvitt sykdommen, og han ble en merket mann da han også pådro seg tuberkulose. Han døde i 1926, etter å ha vært syk et par år.
Det var vanlig praksis at storskolen skulle ha mannlig lærer, mens småskolen hadde kvinnelig lærer. Lærerjorda fulgte også stillingen i storskolen. Da Erik Lappegård døde, ble det nær sagt et folkekrav i skolekretsen at Anna skulle overta storskolen. Slik ble det også, men ikke uten debatt.
Se bilde av Anna og Sveinung Oland her.
12. juli i 1930 giftet Anna seg igjen. Sveinung Gjermundsen Oland var født i Gjøvdal i Åmli kommune i 1880 (død i 1956). Han var lærer i Vidnes og ble også ordfører i Skiptvet. Han var enkemann med tre barn, og sammen fikk Anna og Sveinung datteren Ragnhild.
Anna Oland var bosatt hos datter og svigersønn på Vestgård som pensjonist, og døde 19. februar i 1978.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2015 fortalte Ragnhild Brenne om oppveksten, under overskriften «Enebarn med fem søsken».
Artikkelen finner du her.
Sted: Vestgård.
År: 1977.
Fotograf: Jarl M. Adersen, SA.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2026-00014.
Ved siden av lærergjerningen, engasjerte Anna Oland seg sterkt i det lokale foreningslivet. Hun satt også i skolestyret, og var vara til herredsstyret. Hun hadde rundt 65 års medlemskap i Arbeiderpartiet. Hennes mann, Sveinung Oland, var blant stifterne av Varteig Arbeiderparti i 1923. Stiftelsesmøtet var på Kokkimskolen. Anna var ikke medlem den gang, men bidro i møtet ved å koke kaffe!
Se bilde av Anna Oland på 1970-tallet her.
I et intervju med SA i 1977 uttalte hun at det nok ikke var alle som på 1920- og 1930-tallet fant det sømmelig for en lærerinne å være med i arbeiderbevegelsen. Særlig ikke når man som henne også deltok aktivt i det religiøse livet i bygda. - Dessuten var jeg så «ugudelig» at jeg lærte skolebarna å opptre, og det passet ikke helt etter det «offisielle» synet i Ovaskogs. Men det var jo andre tider den gang, sa hun.
Fra Bagn
Anna Olsdatter Tronsplass kom til verden 7. oktober i 1896 i Bagn i Valdres. Hun bestemte seg tidlig for å bli lærer, og tok lærerskoleeksamen på Elverum i 1917. Allerede samme året ble hun ansatt ved folkeskolen i Tydalen i Sør-Tøndelag. Etter ett år tok hun lærer-post i Hovin i Telemark, og senere på Rjukan.
Da Rjukan-skolen måtte stenge på grunn av spanskesyken, søkte hun seg over til Svinndal. Der fikk både hun og ektemannen Erik Lappegård jobb. Til Varteig og Kokkim-skolen kom de i 1921, hun som lærer i småskolen og han i storskolen.
I anledning 80-års dagen uttalte hun til SA at hun ikke hadde ett vondt ord å si om noen av de mange, mange vartingene som hun i årenes løp har hatt på skolebenken. - Arbeidet skjedde i god forståelse med hjemmene, og jeg tror ikke foreldrene klaget på meg hjemme. Dette var av stor betydning for meg, for ungene blir ofte som foreldrene er, uttalte hun.
Enke da hun var 30
Det var i dobbelt forstand et lykkens valg for Anna at det ble lærerutdannelse på Elverum. Der møtte hun nemlig Erik Thorsen Lappegård (1892-1926) fra Ål i Hallingdal. Det ble giftermål, og Anna og Erik fikk døtrene Torbjørg og Oddveig i 1920. Det var følgelig en familie på fire som kom med flyttelasset til Ovaskogs året etter.
Bilde av Erik Lappegård ser du her.
Spanskesyken herjet tidlig på 1920-tallet, og Erik Lappegård ble rammet. Han ble aldri helt kvitt sykdommen, og han ble en merket mann da han også pådro seg tuberkulose. Han døde i 1926, etter å ha vært syk et par år.
Det var vanlig praksis at storskolen skulle ha mannlig lærer, mens småskolen hadde kvinnelig lærer. Lærerjorda fulgte også stillingen i storskolen. Da Erik Lappegård døde, ble det nær sagt et folkekrav i skolekretsen at Anna skulle overta storskolen. Slik ble det også, men ikke uten debatt.
Se bilde av Anna og Sveinung Oland her.
12. juli i 1930 giftet Anna seg igjen. Sveinung Gjermundsen Oland var født i Gjøvdal i Åmli kommune i 1880 (død i 1956). Han var lærer i Vidnes og ble også ordfører i Skiptvet. Han var enkemann med tre barn, og sammen fikk Anna og Sveinung datteren Ragnhild.
Anna Oland var bosatt hos datter og svigersønn på Vestgård som pensjonist, og døde 19. februar i 1978.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2015 fortalte Ragnhild Brenne om oppveksten, under overskriften «Enebarn med fem søsken».
Artikkelen finner du her.
Sted: Vestgård.
År: 1977.
Fotograf: Jarl M. Adersen, SA.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2026-00014.
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 31 Mai 2026
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer