Varteig Historielag
stiftet 8.2.1982
|
Du er besøkende nr: |
Liv Jorun Østorp Hauge holdt foredrag til fullsatt Peisestue 5. oktober 2026
Varteig Historielags nestleder Grethe-Lise Lunde kunne ønske nærmere førti gjester velkommen da Liv Jorun Østtorp Hauge skulle underholde oss med sitt foredrag.
Hun innledet med å si at det var ”herrlig å være blant folk som elsker å prate om gamledager; om gamle hus, gamle saker, gamle følk, gamle slekter, gamle kællær og gamle hestær – kanskje du til og med er i slekt med sidemannen?”
Hun tok oss med på et sveip til riktig gamle dager med den 930 år gamle Skjeberg kirke - Inga som dro til Borg i 1203 og forandret Norgeshistorien og så gjorde hun et hopp til 1700-tallet. Vi kjenner ingen som levde da, men vi kjenner kanskje noen som kjente noen som gjorde det: Som Livs egen oldemor som kom fra Lindemark og var født i 1844. Hun kom med en velfylt brudekiste til Gabestad, hvor Livs egen mor ble født. Fra denne brudekista er det bl.a bevart et pyntehåndkle av lin. Lin som er dyrket på Lindemark – her har flittige hender vært i arbeid, med såing, høsting, bearbeiding, spinning og veving med lin. Vi fikk se et bilde av klenodiet!
Eller som Livs far som ble født på Skrællane, den plassen som i dag heter Østtorp og har blitt hytte i Den Norske Turistforeningen. Hans far igjen ble født i 1864 på Brusevold og fant seg en svensk pige i Fredrikshald. – Begge disse kjente folk som levde på 1700-tallet.
Flittige hender, strev og kav fra morgen til kveld er nøkkelord for å beskrive livet for kvinner og jenter. Det var husmoras ansvar å stå for matstell, spedbarnsstell, hygiene, klestilvirkning, klesstell, hagestell, fjøsstell og å ta seg av gamle og syke, samt deltagelse i gårdsarbeidet. Alle barna i familien måtte også bidra fra de var små. Det var enkle forhold, ofte fattigslig, man levde av det jorda gav og eide som regel bare det mest nødvendige – naturalhusholdning. Det var ikke strøm og innlagt vann, alt vann til dyr og folk måtte bæres inn og bæres ut – det ble mange bøtter om dagen! Husa på gården eller husmannsplassen var ofte små, mørke, trekkfulle og kalde med grue eller peis til matlaging. Hun viste oss et knippe av det som finnes av bildemateriale i Varteig Historielags fotoalbum av gamle hus og tun i Varteig.
Liv tok oss så med på en reise gjennom barnedødeliget, sykdom, tuberkulosefrykt og dårlig helse før vi fikk moderne medisin og fortalte en historie fra barndommen da hennes far, Johan Østtorp måtte spenne hesten for slaen (sleden) en vinterdag da doktor var budsendt til nabogården som ikke hadde kjørbar vei. Her sto det om liv, det var lungebetennelse og det kunne ha dødelig utgang. Videre om uekte barn, jordmødre, barn med funksjonsedsettelse, den gang betegnet som åndssvake og stemoderlig behandlet. Om barn som ble ”satt bort”(vokste opp hos slektninger, venner eller naboer), ofte fordi mor eller far døde fra en stor ungeflokk.
Matstell var kvinnearbeid. Fra tidlig vår med såing og planting til høsting og bevaring av mat – kunnskap som gikk i arv fra mor til datter. Matauk og kjerringråd av det naturen gav: bær, granskudd, røtter, karvekål, brennesleskudd, nyper, hasselnøtter, sopp og urter. Tørket, saftet og syltet for å holde over vinteren. Kjøtt ble saltet, men det var lite kjøttmat hos de fleste. Vanligst mat var vassvelling, kokt på bygg eller havregrøpp. De heldig stilte hadde en ku og kanskje noen høner. Sauer var vanlig i eldre tider i Varteig – hvor skulle man ellers få garn til sokker og vev? Kjøpegarn hadde ingen råd til, det var naturalhusholdning som gjaldt.
Det ble bedre tider og arbeid utenfor hjemmet. Lensa på Furuholmen og småindustri både på Ise og i Varteig gav lønnet arbeid og penger å handle for. Bedre boforhold med nye hus, vaksiner og moderne medisiner, samt bedre kosthold endret livet til de fleste, men redsel for bl.a. tuberkulose hang lenge i:
Liv, som var aktiv o-løper i sin ungdom forteller at da hun på slutten av 1950-tallet arrangerte trenings o-løp i Bergbykroken og la en av postene ved en gammel, takløs utedo, fikk hun
skjenn av sin mor som kunne fortelle at der hadde det vært tæring (tuberkulose) og at smitten satt i veggene. Det samme ryktet hadde for øvrig gårdshuset på Brunsby Neaskaus, det som nå er Varteig Bygdemuseum.
Moderne redskap og maskiner både på jorda, i fjøset og på kjøkkenet revolusjonerte livet på landet, bedre utdannelse med jordbruksskole og husmorskole var med på å endre levekår og levestandard. Liv for teller om den første jenta i Varteig, Margrethe Knatterud (g. Berg) som tok Examen artium i 1946. Etter handelskole fikk hun seg flott jobb på Borregaard, men måtte slutte i jobben da hun giftet seg i 1950. Gamle holdninger hang fortsatt igjen.
Liv avsluttet med et tilbakeblikk på sine foreldres livsløp, typiske for sin tid. Mor Astrid, med utdanning fra Husmorskolen på Risum og etterfølgende huspost som pige i Oslo hos en grosserer. Etter et halvt år ville faren hennes ha henne hjem, arbeidskraften hennes trengtes på gården. Hun giftet seg med sin Johan i 1937 og de kjøpte Bergby. Det var for øvrig bare Livs far som skrev under på kjøpekontrakten, kvinner hadde ikke noe med eiendomsrett til gårdsbruk å gjøre.
Johans foreldre flyttet med til gården og bodde i kammerset. Senere kom en onkel for å bli boende. Astrid hadde også ansvar for sine gamle foreldre på nabogården og det forteller litt om arbeidsbyrden for en nygift bondekone.
Videre forteller Liv om sin egen ankomst til verden. Hun fant sin fars gamle notisbok fra 1941. Her hadde Johan skrevet utførlig ned beløp, timer og detaljer rundt grøfting og utretting av en bekk på eiendommen, men at Liv Jorun ble født fredag den uka hadde han glemt å føre inn….
- Det var ikke flust av fritidstilbud i Varteig på 1950-tallet. Det var søndagsskole hvor de fleste ungene i Bergbykroken gikk. Etter hvert var det idrett man kunne delta i, Liv løp orientering, så kom dansetilstelninger, ungdomslag og sangforeninger. For de voksne var det misjonsforeninger, syklubber og bondekvinnelag som kunne være et pustehull fra hverdag og en kjærkommen anledning til å treffe andre og la skaravla gå.
Liv husker og en episode fra barndommen da hun fikk med seg en ett år yngre nabogutt og krøp inn gjennom gluggen til hønehuset, fant en tom blikk-kjele som det hadde vært høneför i, tok tjue egg og vispet for å lage eggedosis! De slapp unna mamma Astrids vrede fordi pappa Johan nok så det komiske i små barnerumper som krøp inn i gluggen.
Takk til Liv, takk til alle som kom på møtet, alle er hjertelig velkommen igjen!
Wigdis Bergby (ref.)
Foto Kjell Lunde
------------------------------------------------------------
Varteig Historielag, stiftet 08.02.1982. org.nr. 991 901 809, registrert i Enhetsregisteret. Varteig Historielag har intet ansvar for innholdet i eksterne lenker.
Du når oss på mail: varteighistorielag[at]gmail.com eller ved å fylle i skjema her
Webansvarlig: Øistein Bøe
Alle fotografier og tekster som ligger på Varteig Historielags nettsider er underlagt regler for kopirettigheter. Varteig Historielag tar et gebyr på 500 kroner pr. fotografi som ønskes brukt til et kommersielt formål. Når det gjelder bruk av tekster skal den enkelte tekstforfatter kontaktes. Mer informasjon fås ved henvendelse til Varteig Historielags leder.