Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Rikard Sundås

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Det startet som gårdsgutt på Strømnes

God helse og stor arbeidskapasitet har preget livet til Rikard Sundås. Første jobben var som gårdsgutt mens han enda gikk i sjuende klasse, og han pensjonerte seg ikke før i fjor – 70 år senere.

Møte i Varteig Historielag mandag 18.
mars 2013
kl. 19.00

Rikard Sundås i boligtomta på Sundås under historielagets vandring i høst. Bak står kona Helene.
Trykk på bildet for å få stort format.

(Lagt på nett 11.03.2013.)
På møtet i Ingasalen på Bygdehallen mandag 18. mars skal 84-åringen fortelle fra sitt allsidige liv, og vi tror det kan bli både muntre historier og litt alvor i en fin blanding.
– Det må jo bli noen historier, sier Rikard med et glimt i øyet. Vi er overbevist om at han kan riste mange artige episoder ut av ermet – enten det nå er guttestreker Neaskaus, tiden som bussjåfør, eller årene han drev bensinstasjon og verksted på Hasle.
– Utfordringen blir å begrense seg i det jeg skal fortelle, sier Rikard.

Gårdsgutt på Strømnes
Rikard Sundås er født på Sundås 14. desember i 1928. Nå er det knapt noe som bærer bud om bosettingen på stedet, men under historielagets høstvandring i fjor fortalte han levende om dagliglivet på Sundås. Om ei stue på 30-40 kvadratmeter, der husstanden besto av fire barn, far og bestemor.

Faren Marius var skomaker, og den sysselen ble utøvet i kammerset. Helt avgjørende for livets opphold var det at faren i tillegg jobbet ved lensa.
Selv var Rikard ennå ikke konfirmert da han fikk sin første jobb. Det var som gårdsgutt hos Thorleif Strømnes. – Jeg flyttet til Strømnes, fullførte sjuendeklasse mens jeg på fridager og i ledige økter jobbet som gårdsgutt. Det var en fin tid, sier han.

Båsekatt i lensa
Det har vært et allsidig yrkesliv for 84-åringen. Blant annet jobbet han i fløtingen som unggutt, både som båsekatt og i renna.
Han hadde derfor førstehånds kunnskap om liv og virke i lensa da han så sent som i høst var med i Nes Lenseteaters oppsetning ”Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem”. Teater, og kanskje ikke minst revy, har engasjert Rikard siden ungdommen. Blant annet deltok han i en forestilling på slutten av 1940-tallet i Bygdehallen. Da Oskar Braatens ”Den store barnedåpen” ble satt opp i Skiptvet for en del år tilbake, spilte han presten.

Brødrene Harry og Rikard Sundås med reisegrammofonen på Sundås, med stengarden og syrinbuskene i bakgrunnen. Rikard Sundås (t.h.) hjemme på Sundås, sammen med fra venstre mor Martha, broren Harry, søskenbarnet Marry Ingebretsen og far Marius. Sykkelen tilhørte for øvrig Ragnar Sundås.
Trykk på bildet for å få stort format.

Bensinstasjon og verksted
Både i virke og gode historier blir det et svært sprang når vi hopper fram til midten av 1960-tallet, da bensinstasjonen og verkstedet sto ferdig på Hasle. – Mesteparten av byggearbeidene sto vi for selv, forteller Rikard.
Før den tid hadde han kjørt både lastebil og buss, og han hadde gått læretida som bilreparatør. Da anlegget sto ferdig på Hasle, hadde han opptil fire personer i arbeid – og et ikke ubetydelig bilsalg var også knyttet til virksomheten.
Helene og Rikard tok over gården Eng i Skiptvet i 1978, og fire år senere flyttet de over elva. Anlegget på Hasle ble solgt i forbindelse med flyttingen til Skiptvet. Bensinstasjonen ble lagt ned, mens nye eiere drev bilverkstedet videre i noen år.
Gode historier er det flust av også fra tiden på Hasle. Som eksempelvis om den røksugne som ringte klokka tre om natta for å få kjøpt en tipakning sigaretter. Eller da det under sveising tok fyr i en Ford. Bilen ble dyttet ut av verkstedbygget og man gikk på for å slukke brannen. Da ble det kortslutning i starteren, noe som resulterte i at bilen startet og gikk inn i verkstedet igjen.

Bonde på heltid
På Eng i Skiptvet var Helene og Rikard bønder på heltid. De satset på intensiv gårdsdrift med kuer og gris. Det kunne være opptil tredve storfe på båsen, hvorav tolv melkekuer.
Det ble 21 år som bønder, og ytterligere noen år bosatt i Skiptvet før de for et par år tilbake kjøpte seg hus og kom flyttende tilbake til Varteig.
Helt fram til i fjor var Rikard i virksomhet som anleggsarbeider. – En av de siste jobbene var at jeg kjørte hjullaster da gressmatta på idrettsplassen ble skiftet i fjor. Det var litt rart å tenke på at jeg også jobbet på banen da den ble anlagt midt på 1960-tallet, humrer Rikard. Den gangen foregikk nok imidlertid arbeidet mer med spade enn med hjullaster.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Blant mange yrker har også Rikard Sundås vært tømmerfløter. Her er han båsekatt ca. 1947.
Helene og Rikard Sundås med eldstesønnen Terje luker kålrot på Helenes barndomshjem Eng i Skiptvet. Bildet er tatt midt på 1950-tallet. Gården overtok de i 1978.
Rikard Sundås var i mange år en svært godt likt bussjåfør på Varteig-ruta. Her er han sammen med kona Helene og de to eldste sønnene Henning (t.v.) og Terje. Fra byggingen av verkstedet og bensinstasjonen på Hasle. Anlegget sto ferdig midt på 1960-tallet, men ble solgt da Helene og Rikard tok over hennes foreldregård Eng i Skiptvet og de flyttet dit i 1984.

Skytterlag og klubbhus
Under kåseriet sitt i møtet i Varteig Historielag vil han ventelig også gjøre en stopp på skytterhuset på Hasle. Både under byggingen av huset og i driften av skytterlaget spilte han nemlig en sentral rolle.
– De første årene skjøt vi i et rom på trafoen, men vi forsto jo fort at vi måtte ha noe for oss selv, beretter 84-åringen.
En låve ble revet på dugnad i Mossedistriktet, og materialer derfra ble brukt i det nye skytterhuset som ble reist i Nipaveien.
Det meste ble gjort på dugnad, og da skytterhuset sto ferdig rundt 1970 kunne de konstatere at bygget i rene penger hadde kostet 55.000 kroner – og det omfattet også vannbåren varme med sentralfyr.