Bygdedag - Neste bygdedag

Alt klappet og klart for bygdedagen 17. juni 2018:

Et spekket program for 101-åringen

Bygdedagen i Varteig tar fatt på sitt andre århundre, i og med at tradisjonen kan føres tilbake til 1917. Det er imidlertid ingen forgubbing å spore i programmet. Bygdedagskomiteen lokker med et spekket program, med mye tradisjon, men også med nye innslag.

Ingrid Kullerud i Varteig Historielag med et knippe av flyfotografiene som stilles ut på bygdedagen. (Privat foto.)

(Lagt på nett 14.06.2018, oppdatert 17.06.2018.)
Torild Smaaberg Lunde er leder av bygdedagskomiteen, og hun og de andre medlemmene har spikret et innholdsrikt program. Fjorårets 100-åring er ved god helse, og her byr man på et familievennlig program som favner både kirken, Bygdehallen, museet og Meieriet. Faktisk også Breidablikk, der årets 50-årskonfirmanter skal bespises.

Starter med gudstjenesten
Tradisjonen tro starter bygdedagsprogrammet med gudstjeneste i kirken på formiddagen. Der er konfirmantene fra 1968 spesielt invitert. Gudstjenesten blir ved sogneprest Ingrid D. Levinsen.
Deretter åpner bygdedagen og utstillingene, med mønstringer og aktiviteter både ved Bygdehallen og ved Varteig Historielags eiendom Meieriet. Bygdemuseet som ligger midt mellom disss to arenaene, er også åpent for de som vil ta en titt innom.

Gårdsbilder og lappeteknikk
Varteig Historielag og Varteig Bygdekvinnelag er to av bygdedagens viktigste aktører. Til arrangementet søndag byr historielaget på en utstilling av flyfotografier fra 1950- og 1960-tallet, mens bygdekvinnene skal ha en utstilling med lappeteknikkarbeider. Ingrid Kullerud har hatt ansvaret for å samle inn flyfotoer, og lover godt over 20 bilder i store format. Mange av bildene favner for øvrig flere gårder.
Bygdekvinnelaget er tradisjonen tro på plass i meieribygningen, der de frister med både lefser og nykinnet smør. Historielaget har sin faste stand der en rykende fersk utgave av lagets årstidsskrift Inga legges ut for salg. Også eldre utgaver av Inga selges, ved siden av kalendere, DVD'er og dialekt-CD'en.
Historielaget har også en annen trykksak rykende fersk til bygdedagen. Det er et hefte om kulturminner Ovaskogs, og omfatter alle de 80 merkede objektene etter kulturminneregistreringen i denne delen av bygda.

(Utforming: Gundersen Reklame.)

Variert program
Det offisielle programmet skjer ved Bygdehallen. Der fører man videre tradisjonen med blomsternedleggelse ved bautaen over Inga fra Varteig. I år er det Ellen Hasle Kokkim som har den oppgaven.
Fast innslag er også at man minnes de som er døde i Varteig siste året. Ole Saxerud og Mathilde Winsvold leser navnene.
Etter en romslig pause ankommer 50-årskonfirmantene stevneplassen på hederlig vis, nemlig i veteranbiler. De kommer fra Breidablikk, der de er blitt bevertet - og der vi tror at historiene har sittet løst.
Deretter går det slag i slag, med turnoppvisning, tale for dagen ved Irene Wenaas Holte (se intervju under), avsynging av Varteigsangen, utdeling av Bygdedagens hederspris (se omtale under), pause nummer to, Varteig-mesterskapet i melkespannkasting og konsert ved Myrull (se intervju med Vidar Arntsen under).

Barnas frimarked
I likhet med de siste årene, blir det også i år Barnas frimarked, primært for barn fra første til fjerde klasse. Der kan ungene selge leker, spill, bøker og andre ting de føler at de ikke trenger lenger.
Arrangørene anbefaler at barna har med seg en stol, eventuelt også et bord, avhengig av hva man trenger for salgsstedet. Det er bare å møte opp ved Bygdehallen klokka 12, og arrangørene vil da henvise til rett sted. Er det behov for å kjøre utstyr i bil helt fram, må det skje senest innen 11.30. Da stenges nemlig veien mellom kirken og skolen for trafikk.
Torild Smaaberg Lunde benytter for øvrig anledningen til å oppfordre folk til å respektere at parkering skal skje ved kirken og skolen. Det er kun noen enkelte handikap-plasser ved Bygdehallen, beregnet på de med de største bevegelsesproblemene.

Da håper og tror vi på brukbart vær, mye folk og god stemning, sånn som det eksempelvis var i 2015.

To pauser
Arrangørene innførte i fjor to romslige pauser i arrangementet, mot tidligere en pause. Endringen falt i usedvanlig god jord, og gjentas altså i år. Det er så mange flotte utstillinger og aktiviteter, og så mye å få med seg at det viser seg å være behov for gode pauser der det ikke er noe offisielt program. Dessuten er en av de viktigste faktorene ved bygdedagen at folk treffes og prates. Det får man god anledning til i pausene.
Etter den varmeste og tørreste forsommeren i manns minne, kan ikke meterologene love at værgudene er helt med oss på bygdedagen søndag. Torild Smaaberg Lunde og de øvrige i bygdedagskomiteen håper imidlertid på oppholdsvær og mye folk. For det fortjener saktens arrangørene.

Bygdekampen
Selv om bygdedagsprogrammet etter planen skal avsluttes i 16-tiden, er det likevel ingen grunn til å reise hjem. Det er bare å forflytte seg fra Bygdehallen til idrettsplassen. Der er det nemlig "bygdekamp", i form av lokaloppgjør i fotball mellom Varteig Idrettslag og Skjeberg Sportsklubb

Program:
10.00: Gudstjeneste i Varteig kirke
12.30: Åpning av bygdedagen og utstillingene
12.35: Blomsternedleggelse ved Ingabautaen ved Ellen Hasle Kokkim
12.45: Døde i Varteig siste året minnes. Navnene leses opp av Ole Saxerud og Mathilde Winsvold.
12.50: Pause/loddsalg
13.40: 50-årskonfirmantene ankommer bygdedagen i veteranbiler.
13.50: Turnoppvisning
14.10: Dagens tale ved Irene Wenaas Holte
14.25: Varteigsangen synges.
14.30: Utdeling av Varteig bygdedags hederspris.
14.35: Pause/loddsalg
15.20: Premieutdeling til vinneren av melkespannkasting
15.30: Konsert med en trio av bandet "Myrull"
Ca. 16.00: Avslutning
16.30: A-lagskamp i fotball mellom Varteig IL og Skjeberg SK på Varteig Idrettsplass.

Vil du mimre litt om fjorårets jubileumsarrangement, finner du omfattende dekning med både tekst, bilder og film ved å trykke her.

Øistein Bøe

Meieri-eiendommen klargjort til bygdedagen

(Lagt på nett 16.06.2018.)
Tradisjonen tro stiller medlemmer av Varteig Historielag trofast opp på dugnad for å vaske og rydde både ute og inne til bygdedagen. Krakker blir fraktet fra lageret og bort til Bygdehallen, utearealene klippes, vinduer pusses og det støvsuges og vaskes både på Meieriet og på Bygdemuseet.
I år gleder vi oss også til å kunne vise fram sydveggen på hovedhuset. Firmaet Mesterbygg Sarpsborg med Christer Lunde i spissen har startet restaurering av huset for å få det tilbake til gammel stil, et arbeid som takket være god fagkunnskap og dyktige håndverkere gir et flott resultat.
Restaureringen er både en tidkrevende og økonomisk tung oppgave, men Varteig Historielag håper flere ”Varteig-relaterte” firmaer kan være med å sponse arbeidet. Så hvis noen ønsker å støtte laget, kan de ta kontakt med oss på tlf 41 10 77 27.

Bildet viser Gunnar Bråten, Kai Rød og Jan Hasle som fjerner brennesle ved inngangen til boligen.
(Foto: Solveig Rød.)

Irene Wenaas Holte er taler på bygdedagen:

Skrev seg inn på skolen ett år for tidlig

Irene Wenaas Holte var fire år gammel da hun som prestedatter kom til Varteig i 1949. Hun fikk fort gode venninner, men de fleste var året eldre enn henne. Da venninnene begynte på skolen, skrev derfor Irene seg også inn. Selv om hun var ett år for ung.

Irene Wenaas Holte har mange gode minner fra Varteig, og vil utvilsomt trekke fram flere av dem under sin tale søndag. (Privat foto.)

(Lagt på nett 14.06.2018.)
– Jeg møtte opp sammen med førsteklassingene. Det var jo her jeg hadde venninnene mine, og jeg ville ikke gå hjemme på prestegården mens de var på skolen. Til slutt skrev Anna Mørkeseth meg inn, selv om jeg bare var seks år, ler søndagens bygdedags-taler.
Det tør nok bli flere minner fra de åtte barndomsårene når Irene Wenaas Holte taler på bygdedagen søndag. Hun kom til Varteig da faren Johan Arnt Wenaas ble sogneprest i bygda i 1949. Familien besto ellers av mor Evelyn, storebror Johan Arnt (1941-2015) og lillesøster Karin (1948). De ble i Varteig fram til 1957.

Dette bildet fra tidlig på 1950-tallet viser Irene Wenaas (senere Wenaas Holte) som nr. to fra høyre. Fra venstre ser vi Karin Wenaas, Emil Bergerud, Johan Arnt Wenaas, Irene Wenaas og Arve Bergerud. Motorsykkelen tilhørte Ole K. Brenne. Link til bildet. (Foto: Aslaug Bergerud.)

Romslighet og åpenhet
Irene Wenaas Holte forteller at som prestebarn gled de tre søsknene godt inn i miljøet i Varteig. Hun betoner fellesskapet, det å bli sett, romslighet og åpenhet. – Det gjelder å strekke seg litt, og å ta imot de som kommer, sier hun.
– Vartingene har så mye godt i seg, og det må stadig hentes fram på nytt. Det å bygge bygda er en jobb man aldri blir ferdig med, framholder søndagens taler.

Åpen kristenforståelse
Hvordan har så de åtte barndomsårene preget henne? – Mer enn man kanskje kan ane, sier hun. Og forteller om stor frihet der man kunne holde på med ting man syntes var spennende. Årene i Varteig ga henne venner for livet.
– Vi vokste jo opp i en annen tid, der vi fikk mye ansvar, men også romslighet, fortsetter hun. Hun synes også at hun i Varteig møtte en kristenforståelse som var veldig åpen.

Giftet seg i Varteig
Selv om hun forlot Varteig da hun var tolv år, tilbrakte hun så godt som hver eneste ferie og fridager i bygda fram til hun var 18-19 år. – Det var alltid åpent hus, sier hun, og nevner spesielt tilknytningen til Sælid, med Martha og Anders Sælid og barna som vokste opp der.
Kontakten mot Varteig beviste hun også da hun og Dagfinn Holte i 1972 valgte i gifte seg nettopp i Varteig. – Det var den eneste kirken jeg virkelig følte tilknytning til, forklarer hun.

Kirkens Nødhjelp
Irene Wenaas Holte var den gang bosatt på Kråkerøy, der hun var kateket. Familien ble boende på Kråkerøy til i 1990, da de flyttet til Asker.
Det har vært en rekke verv og sentrale oppgaver for søndagens bygdedags-taler. Blant annet var hun generalsekretær i KFUK-KFUM fra 1987 til 1992, deretter vikarprest fram til 1994 før hun fikk lederstillinger i ulike nasjonale bistandsorganisasjoner.
Siste arbeidsgiver var Kirkens Nødhjelp. Selv etter oppnådd pensjonsalder, hadde hun oppgaver for organisasjonen. Senest nå i mai leverte hun en rapport på et prosjekt hun var engasjert i for Kirkens Nødhjelp.

Gleder seg
Irene Wenaas Holte gleder seg til bygdedagen søndag, og ser fram til å hilse på mange gamle bekjente. – Vi hadde gode år i Varteig, sier hun.

Øistein Bøe

Bygdedagen 17. juni 2018:

Innfører Bygdedagens hederspris

Bygdedagskomiteen innfører i år en hederspris som skal gå til en varting som har utmerket seg på en spesiell måte inneværende år, eller de siste årene. Prisvinneren holdes hemmelig fram til søndagens bygdedags-arrangement.

Torild Smaaberg Lunde er leder av bygdedags-komiteen.

Mottakeren av Bygdedagens hederspris får denne Inganålen, samt et diplom som synlig bevis på hederen.

(Lagt på nett 13.06.2018.)
Torild Smaaberg Lunde er leder for bygdedagskomiteen. Hun forteller at Bygdedagens hederspris blir gitt fordi man er stolt av Varteig og av de som kommer herfra. - Vi ønsker å vise at de blir sett, sier Smaaberg Lunde.
Prisen består av et diplom og Inganålen. Torild Smaaberg Lunde sier at prisutdelingen ikke nødvendigvis blir en årlig foreteelse. - Dette er en pris som bare deles ut når komiteen mener den har en verdig kandidat, sier komité-lederen.

Prismottakere
Gamle Varteig kommune delte ut kulturpris fra 1984 og fram til kommunesammenslåingen ved utgangen av 1991. De åtte prisvinnerne var:
1984: Hilmar Belsby
1985: Einar Bergerud
1986: Einar Brusevold
1987: Musikkforeningen Ekko
1988: Ågot Borgen
1989: Varteig Idrettslag
1990: Ingemann Glenne
1991: Varteig Bondekvinnelag.
Sarpsborg kommunes kulturpris ble i 2013 tildelt Varteig Historielag.

Søndag førstkommende får vi greie på hvem som får Bygdedagens hederspris 2018.

Øistein Bøe

Flekkefjord-duoen Myrull blir trio på søndag:

Stas å få spille på bygdedagen hjemme i Varteig!

Vidar Arntsen gleder seg til bygdedagen søndag. Da entrer den utflyttede vartingen scenen sammen med kjæresten Rebecca Reimers. Sammen utgjør de duoen Myrull. – Det blir ille stas å få spille på bygdedagen hjemme i Varteig, sier Vidar.

Vidar Arntsen og Rebecca Reimers gleder seg til å komme til Varteig. Med seg har de også musikerkollega Kjell Martin Sirnes. (Pressefoto).

(Lagt på nett 12.06.2018.)
Det begynner å bli nærmere tre tiår siden Vidar Arntsen (52) flyttet fra Varteig. Han er bosatt i Flekkefjord, der han balanserer musikk og jobb i halv stilling som lærer, karriereveileder og kursholder.
Musikk har vært en sentral del av Vidar Arntsens liv siden årene med trompet i Varteig Skoles Musikkorps. Siden 2010 har han og Rebecca Reimers utgjort Flekkefjord-duoen Myrull. Det har blitt tre album og en rekke spillejobber både i inn- og utland.
Søndag deltar de altså på bygdedagen i Varteig. Da kommer de for øvrig som trio, idet musikerkollega Kjell Martin Sirnes er med dem.

Med lånt elgitar
Vidar Arntsen hadde sin oppvekst i Varteigveien ved Lundekrysset, som eldst av tre brødre, med Bjørg og Bjarne Arntsen som foreldre. Han forteller om årene i skolekorpset og om Ise Kristelige Ungdomskor.
– Jeg husker at jeg fikk låne elgitaren og forsterkeren til Magne Kaspersen. Da var det gjort, det var gitar jeg ville spille, beretter han. Det første bandet het "Nothing", med Bengt Egil Hansen, Terje Bøe og Lars Åsheim. – Vi øvde i Frikirken i Sarpsborg, da faren til Bengt var pastor der. Jeg husker ikke om vi hadde noen spillejobber, men det var uansett starten på noe!

Ble sørlandsgutt
Han flyttet til Sørlandet i 1990, for å studere idrett i Kristiansand. Våren 1991 fikk han tilbud om jobb som lærer ved Lundheim folkehøgskole, og har rett og slett blitt værende på Sørlandet etter det.
– Etter å ha spilt lite en periode - med husbygging, små barn og sånn - startet vi rockebandet "Moonzoon" i Flekkefjord i 2000. Etter det har det bare blitt mer og mer spilling, forteller Vidar Arntsen. Det var også da han for alvor begynte å lage sanger.

Myrull ser dagens lys
Høsten 2009 ble Vidar utfordret på å lage melodi til en norsk tekst. Sangen spilte de på en alternativ julekonsert i Flekkefjord, og den ble særdeles godt tatt imot.
– Vi bestemte oss raskt for å gjøre mer av dette, og Myrull var en realitet ikke lenge etter, forteller han. Fram til da hadde Arntsen og Reimers hatt et engelskspråklig prosjekt som het "Berlin Days" i et par år.
Siden starten i 2010 har det blitt tre album og en rekke spillejobber med Myrull, både i Norge, Sverige og Danmark, og endog i Italia.
Utgivelsene er for øvrig Liv (2011), Stifinner (2014) og Ei Strime lys (2016).

Til Varteig som trio
Myrull er først og fremst duoen bestående av Vidar Arntsen og Rebecca Reimers, men de gjør også jobber både som trio og kvartett, avhengig av hva arrangøren ønsker. Til bygdedagen i Varteig kommer de som trio.
Vidar sier at Kjell Martin Sirnes på mange måter er den tredje myrullen i duoen, ettersom de gjør masse jobber som trio. Sirnes spiller perkusjon, trommer, melodica og orgel, i tillegg til vokal.
Dette er for øvrig andre spilleoppdraget som Myrull har i Varteig. I desember 2016 hadde de julekonsert i Peisestua på Bygdehallen.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)


Rebecca Reimers og Vidar Arntsen gjør stor suksess med Myrull. (Pressefoto.)	Avsomtale fra Myrulls julekonsert i 2016. (Foto: Morten Øby, Sarpsborg24.)

Vanskelig å sette i bås
Myrull byr på en musikk som tangerer både jazz, blues, rock og etniske folketoner. Det blir sagt at duoen fra Flekkefjord introduserer en ny vri til den tradisjonelle visesjangeren gjennom sine særegne og trollske låter.
Pressen har trillet gode terninger, og duoen er blitt sammenlignet med blant andre Vamp, Gåte og Melissa Horn. Våren 2016 ble de presentert av Music Norway og Norsk viseforum blant de mest lovende artistene i Norden innen sin sjanger.
Selv synes Vidar Arntsen det er vanskelig å beskrive Myrull-musikken. – Den er litt som oss; vanskelig å sette i bås, sier han.

Ekte, nær og poetisk
Skal han likevel gjøre et forsøk, sier han at musikken deres er ekte, nær, poetisk og direkte, og litt uortodoks og annerledes. Den er i stor grad akustisk basert, med elementer av rock, vise, pop, roots, folkemusikk, jazz og også kanskje litt burlesk/cabaret-feeling. På noen av låtene vil en muligens også føle nærværet av en sigøyner eller tre, eller kanskje en indianer. En god mix altså!
– Vi synger om det som betyr noe i våre liv, og sånn sett bærer tekstene preg av det. Folk er folk, og vi sliter vel med, eller gleder oss over, stort sett de samme tingene i livene våre. Er trolig derfor vi opplever at sangene, som i utgangspunktet handler om våre liv, også treffer andre, sier den utflyttede vartingen.
Det beste man kan gjøre er vel rett og slett å høre Myrull-musikken, og selv gjøre seg opp en mening. Den anledningen har man søndag.

Musikken betyr noe
Vidar Arntsen viser stoisk Varteig-ro når vi ymter frampå om Myrulls suksess:
– Suksess eller ikke, vet jeg ikke helt, men vi opplever det i alle fall fantastisk gøy at folk vil høre musikken vår! Vi får oppleve at musikken vår betyr noe for folk, og mer enn det kan en vel knapt be om? spør Vidar.
– Det er bøttevis av musikere på veien, og det oppleves innimellom vanskelig å nå gjennom, men vi er heldige som kan gjøre det vi elsker å gjøre i såpass stor grad som vi gjør. Livet skal derimot hele tiden balanseres mellom familie, musikken og "vanlige" jobber – og det er MYE jobbing dersom man skal være aktuell hele tiden. For oss er det derfor riktig og nødvendig å ta perioder hvor man roer litt ned. Vi vil vare lenge!

Festivaltid
Nå er det derimot festivaltid, og på tide å stemme gitarene! Flere spennende prosjekter ligger foran dem til høsten også, så nå lover Vidar Arntsen at de gir flatt jern.
Det blir noen festivaljobber i sommer; Telemark, Utsira, Rogaland/Agder og Varteig!! Myrull-trioen gleder seg til bygdedagen søndag. Og de skal tilbake til Østfold i sommer, for å spille på et arrangement under Månefestivalen i Fredrikstad 25.juli.

Øistein Bøe